Kaninbloggen

En pause fra siestaen

Hei dere. Av og til må man bare ta seg en pause, selv om det altså er midt i siestaen. Nå våkna jeg nettopp og fant ut at jeg skulle sjekke forholdene i kaninbeddet, så da løp jeg ut.

Det var visst flere som hadde siestapause og den første jeg møtte var Jonas.

-Hei, sa jeg.

-Hei, sa Jonas og snuste videre.

Kokos beitet ute på gresset. Siden man ikke skal prate med mat i munnen gikk jeg videre til Mandel, men jeg så at hun koste seg.

-Hei Mandel, sa jeg.

Hun kikket opp og så veldig travel ut.

-Jeg har et viktig prosjekt på gang, sa hun og fortsatte å grave.

Jeg fant ut at det var like greit å fortsette å sove og løp inn.

Det ble en kort pause, men det er akkurat det som er så fint. Ut og rundt og kikke og snuse, prate litt med de andre, tisse litt, spise et strå og gå tilbake for å drømme videre. Jeg håper dere har en like fin dag.

Hilsen Even

Et steinbrudd i hagen

Hei kaninbloggen! Nå er det jammen på tide at vi tar opp bloggingen igjen. Da passer det bra at Mamma hadde en liten fotoshoot med meg i kaninbeddet i dag, slik at jeg kan vise dere litt rundt. Som ninfluencer er det jo viktig å dele litt fra hverdagen.

Hver dag henger vi rundt her og beiter, prater med Skjæreper, kikker etter ekorn og kanskje en elg om vi er heldige. Nå har vi ikke sett klovdyr her ennå altså, men de kommer visst på besøk på vinteren.

Vi leker og løper i hagen og er så fornøyde med det. Mamma pleier å stikke til skogs med en hund av og til, så da får de litt mosjon også. Det er egentlig greit å slippe å være med henne på joggetur, men bikkja er blid.

Mandel jobber hardt med å lage en hule. Skal hun flytte? Vanskelig å si, men jeg er ærlig talt ikke like ivrig etter å grave selv. Det er imidlertid en fin hule og jeg leker med den og koser i all jorda som graves opp.

Som dere ser ligner det et steinbrudd.

Og her kom jammen gravemaskinen Mandel også. På vei ned i dypet for å grave og flytte stein.

Og jeg? Jeg koser meg.

Håper alle dere også har en strålende dag.

Hilsen Kokos

Med glitter i pelsen

Her kan dere se hvordan jeg oppfører meg som et popcorn. Sånn holder jeg med på når jeg er veldig glad og leken og det er jeg heldigvis ofte. Det har imidlertid ikke alltid vært så lett for meg heller, og en gang var det noen som fant meg ute på gata i Oslo. Med glitter i pelsen og frost på bakken. Det hadde nettopp vært jul og jeg forstod ærlig talt ikke mye av hva som foregikk. Først og fremst var jeg naturligvis livredd, for det var jo ikke noe skjulested der ute. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gå og alt var bare skummelt.

Jeg skal fortelle mer om den spennende tida senere, men kort fortalt var jeg heldig og kom til et fosterhjem. Der ble jeg tatt godt vare på og jeg forstod raskt at jeg var trygg. Grunnen til at jeg skriver om det nå er at Mamma var der i dag, altså der jeg bodde før jeg ble adoptert. Hun tok naturligvis bilder av kaninene som bor der nå og dere skal også få se.

Gaba

Gaba

Gaba og Georg er noen store skjønnheter. Mamma var veldig begeistret og satt lenge med dem. De er også der i fosterhjem til et fint adoptivhjem dukker opp. Her kan du lese mer om dem og hvordan du kan adoptere kaniner fra Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus.

Sølve

Sølve

Sølve er visst virkelig bedårende og det var nære på at vi ikke ble fem i dag. Han har ikke vært i fosterhjemmet så lenge, men skal snart kastreres og bli klar for omplassering han også. En kosegutt som faktisk bor der jeg bodde. Det er en peis der som heller fungerer som kaninhus. Uansett, jeg spratt rett som det var opp på peishylla og det skal jeg vise dere bilde av en dag.

Min gamle peis med peishylle

Min gamle peis med peishylle

Sprett

Sprett

Sprett og Maddie bor ute i en helt super kaningård og er også klare for adopsjon. Sprett er egentlig ganske lik meg og Maddie er også en skjønnhet. Les mer om dem her.

Har du noe pellets til meg eller? Maddie er ivrig ved mating.

Har du noe pellets til meg eller? Maddie er ivrig ved mating.

Kjempestilig kaningård som de bruker mye energi på å grave i. De er noen skikkelig gravemaskiner, omtrent som Mandel her hjemme.

Sjekk den kaningården!

Sjekk den kaningården!

Kaninhuset er en isolert redskapsbod med innlagt varme. Det holder seg altså lunt og varmt nok der på vinteren også.

Kaninhuset til Sprett og Maddie

Kaninhuset til Sprett og Maddie

Jeg skal vise dere litt fra Mandels hule en dag også.

Hilsen Jonas

Om å gå gjennom gjerder

226162700_10159042188060339_8108827294769345055_n.jpg

I dag gikk jeg gjennom gjerdet. Jeg mente egentlig ikke å rømme, men plutselig var det et hull jeg kunne gå gjennom og da tok jeg meg en liten kikk. Ingen merket det. Ikke en gang jeg fikk helt med meg hva som skjedde og ble ganske bekymret da jeg med ett var på utsiden. Jeg ville bare inn til de andre igjen og forsøkte å finne en vei tilbake.

Mamma kunne heller nesten ikke tro det hun så, for ingen hadde jo fått med seg at jeg hoppet eller noe. Folka satt jo rett ved og så på oss, mens jeg bare spaserte rolig ut. Det jeg ikke hadde planlagt var at jeg ikke fant tilbake igjen. Heldigvis kom Mamma med flere kompostgjerder og satt de rundt meg, inntil utegården. Det er visst ganske lurt, så vi ikke plutselig stikker av i panikk.

Mamma vet ikke helt hva som skjedde med gjerdet, men det er skiftet ut nå.

De andre kaninene ble litt sure på meg, for vi måtte være inne resten av dagen.

227990901_10159042187980339_4115955460668677610_n.jpg

Det er egentlig ok å være inne også og jeg satt både på stol og sofa.

Hilsen Jonas.