Her kan dere se hvordan jeg oppfører meg som et popcorn. Sånn holder jeg med på når jeg er veldig glad og leken og det er jeg heldigvis ofte. Det har imidlertid ikke alltid vært så lett for meg heller, og en gang var det noen som fant meg ute på gata i Oslo. Med glitter i pelsen og frost på bakken. Det hadde nettopp vært jul og jeg forstod ærlig talt ikke mye av hva som foregikk. Først og fremst var jeg naturligvis livredd, for det var jo ikke noe skjulested der ute. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gå og alt var bare skummelt.
Jeg skal fortelle mer om den spennende tida senere, men kort fortalt var jeg heldig og kom til et fosterhjem. Der ble jeg tatt godt vare på og jeg forstod raskt at jeg var trygg. Grunnen til at jeg skriver om det nå er at Mamma var der i dag, altså der jeg bodde før jeg ble adoptert. Hun tok naturligvis bilder av kaninene som bor der nå og dere skal også få se.
Gaba og Georg er noen store skjønnheter. Mamma var veldig begeistret og satt lenge med dem. De er også der i fosterhjem til et fint adoptivhjem dukker opp. Her kan du lese mer om dem og hvordan du kan adoptere kaniner fra Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus.
Sølve er visst virkelig bedårende og det var nære på at vi ikke ble fem i dag. Han har ikke vært i fosterhjemmet så lenge, men skal snart kastreres og bli klar for omplassering han også. En kosegutt som faktisk bor der jeg bodde. Det er en peis der som heller fungerer som kaninhus. Uansett, jeg spratt rett som det var opp på peishylla og det skal jeg vise dere bilde av en dag.
Sprett og Maddie bor ute i en helt super kaningård og er også klare for adopsjon. Sprett er egentlig ganske lik meg og Maddie er også en skjønnhet. Les mer om dem her.
Kjempestilig kaningård som de bruker mye energi på å grave i. De er noen skikkelig gravemaskiner, omtrent som Mandel her hjemme.
Kaninhuset er en isolert redskapsbod med innlagt varme. Det holder seg altså lunt og varmt nok der på vinteren også.
Jeg skal vise dere litt fra Mandels hule en dag også.
Hilsen Jonas