Jonas

Sol og barfrost

God morgen kaninbloggen!

Hver dag mens vi har bodd her har vi løpt ut på morgenen. Når klokka nærmer seg maser vi litt og når Mamma åpner verandadøra piler vi avsted.

Helt til nå har jorda vært mild og myk, temperaturen har vært behagelig og vi har vært ute en god stund. Heldigvis kan vi løpe inn når vi ønsker det, for nå har det blitt kaldt. Bakken fryser! Selv sola klarer ikke å varme den opp.

Kokos setter seg som alltid i Mandelgropa.

Jeg trener og leker, spretter omkring som en tennisball og får brukt masse energi.

Mandel er sjefen i flokken og holder øye med nabokatta, skjærer og en og annen nabo som lager noe lyd. Det er mye å holde styr på når man har fått egen kaninhage.

Som sjef må hun holde orden på oss også. Av og til setter hun oss litt på plass, men det godtar vi og spretter bare videre.

Se så fin pels jeg har!

I morgen skal det visst kanskje være snø her. Følg med!

Hilsen Jonas

Ny kanin i sofaen

Hei

Neida, det har ikke flyttet inn en ny kanin her, men etter at Even døde må jo noen besøke Mamma i sofaen av og til. Dere husker kanskje at Even stod og surfet eller holdt Evenshow i sofaen opptil flere ganger i døgnet?

Vi har nok ikke hatt oppvisning, men både Mandel og jeg har faktisk vært der i dag og det tror vi var populært. Vi er faktisk så sikre på at det falt i smak at vi satt oss til flere ganger.

Kokos har også tatt seg noen kjappe runder, men hun tror nok fremdeles at det kun er Even som får lov til å oppholde seg der.

-Kom igjen Kokos, sier jeg.

Hun vil nok snart sette seg der hun også.

Kanin

Jeg inspiserer putene i sofaen

Under sofabordet ligger Lille Grå. Det var Evens plass, for det er jo det beste stedet i hele huset. Mandel fikk også sove der med ham, men etter at Even er borte vil hun ikke mer, og det er derfor Lille Grå la seg der.

-Om jeg ligger her tør kanskje de andre å ta tilbake plassen, tenkte han.

Det hadde han jo rett i, for akkurat nå sitter jeg her og slår av en prat med ham.

Det tar litt tid, men det blir alltid fint igjen.

Hilsen Jonas

Katt på taket

Hei. Som dere ser er jeg en svært årvåken kanin. Jeg får med meg det meste og varsler de andre om nødvendig. Av og til varsler jeg meg selv også, så jeg skal huske å løpe inn om det skjer noe muffins, og i dag lusket det plutselig en katt på taket. Da trampet jeg så hele nabolaget hørte det.

Katta satt på toppen av garasjen og kikket antagelig etter mus. De er jo rovdyr som liker denslags.

Som kanin synes jeg det er viktig å minne om at katter også kan være skummelt for oss kaniner. Det vet jo vi, men de som bygger utegårdene våre må også huske på at det hvor som helst kan komme en streifende katt forbi. Det er dessverre alt for mange av våre artsfrender som er tatt av katt og det er viktig å ha et rovdyrsikkert tak på inngjerdingen.

Her ser dere en katt som ikke kommer inn i gården til Trampoline og Trampo. De bor i en kjempefin gård med både hus og løpeplass, og som dere ser er den også sikret i taket.

Les mer om å lage sikre utegårder og kaninhus her

De to kompisene tar livet med ro og har det supert i den fine gården sin. Ingen katt eller rovfugl kommer inn til dem.

Jeg patruljerer videre og håper alle dere er trygge.

Hilsen Jonas.

Med glitter i pelsen

Her kan dere se hvordan jeg oppfører meg som et popcorn. Sånn holder jeg med på når jeg er veldig glad og leken og det er jeg heldigvis ofte. Det har imidlertid ikke alltid vært så lett for meg heller, og en gang var det noen som fant meg ute på gata i Oslo. Med glitter i pelsen og frost på bakken. Det hadde nettopp vært jul og jeg forstod ærlig talt ikke mye av hva som foregikk. Først og fremst var jeg naturligvis livredd, for det var jo ikke noe skjulested der ute. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gå og alt var bare skummelt.

Jeg skal fortelle mer om den spennende tida senere, men kort fortalt var jeg heldig og kom til et fosterhjem. Der ble jeg tatt godt vare på og jeg forstod raskt at jeg var trygg. Grunnen til at jeg skriver om det nå er at Mamma var der i dag, altså der jeg bodde før jeg ble adoptert. Hun tok naturligvis bilder av kaninene som bor der nå og dere skal også få se.

Gaba

Gaba

Gaba og Georg er noen store skjønnheter. Mamma var veldig begeistret og satt lenge med dem. De er også der i fosterhjem til et fint adoptivhjem dukker opp. Her kan du lese mer om dem og hvordan du kan adoptere kaniner fra Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus.

Sølve

Sølve

Sølve er visst virkelig bedårende og det var nære på at vi ikke ble fem i dag. Han har ikke vært i fosterhjemmet så lenge, men skal snart kastreres og bli klar for omplassering han også. En kosegutt som faktisk bor der jeg bodde. Det er en peis der som heller fungerer som kaninhus. Uansett, jeg spratt rett som det var opp på peishylla og det skal jeg vise dere bilde av en dag.

Min gamle peis med peishylle

Min gamle peis med peishylle

Sprett

Sprett

Sprett og Maddie bor ute i en helt super kaningård og er også klare for adopsjon. Sprett er egentlig ganske lik meg og Maddie er også en skjønnhet. Les mer om dem her.

Har du noe pellets til meg eller? Maddie er ivrig ved mating.

Har du noe pellets til meg eller? Maddie er ivrig ved mating.

Kjempestilig kaningård som de bruker mye energi på å grave i. De er noen skikkelig gravemaskiner, omtrent som Mandel her hjemme.

Sjekk den kaningården!

Sjekk den kaningården!

Kaninhuset er en isolert redskapsbod med innlagt varme. Det holder seg altså lunt og varmt nok der på vinteren også.

Kaninhuset til Sprett og Maddie

Kaninhuset til Sprett og Maddie

Jeg skal vise dere litt fra Mandels hule en dag også.

Hilsen Jonas