I dag gikk jeg gjennom gjerdet. Jeg mente egentlig ikke å rømme, men plutselig var det et hull jeg kunne gå gjennom og da tok jeg meg en liten kikk. Ingen merket det. Ikke en gang jeg fikk helt med meg hva som skjedde og ble ganske bekymret da jeg med ett var på utsiden. Jeg ville bare inn til de andre igjen og forsøkte å finne en vei tilbake.
Mamma kunne heller nesten ikke tro det hun så, for ingen hadde jo fått med seg at jeg hoppet eller noe. Folka satt jo rett ved og så på oss, mens jeg bare spaserte rolig ut. Det jeg ikke hadde planlagt var at jeg ikke fant tilbake igjen. Heldigvis kom Mamma med flere kompostgjerder og satt de rundt meg, inntil utegården. Det er visst ganske lurt, så vi ikke plutselig stikker av i panikk.
Mamma vet ikke helt hva som skjedde med gjerdet, men det er skiftet ut nå.
De andre kaninene ble litt sure på meg, for vi måtte være inne resten av dagen.
Det er egentlig ok å være inne også og jeg satt både på stol og sofa.
Hilsen Jonas.
