kaninbeddet

Kaninhullet

Hei kaninbloggen. Som dere vet har vi et populært hull i kaninbeddet. Det har naturligvis ikke kommet dit av seg selv. Det er Mandel som har gravd det og hun har ikke tenkt å gi seg. Hun jobber iherdig og har planer om utvidelse. Hun er veldig flink altså, men kan bli litt sjefete av og til. Som i dag da jeg og Kokos hadde lyst til å kose og leke litt i hullet. Da kom Mandel styrtende.

Jeg tror hun egentlig bare ønsket å understreke at det var hennes plass og at hun kunne jage oss om hun ville, og det ville hun jo.

Jeg er imidlertid en tøffing. Kokos løp vekk og var like blid et annet sted, mens jeg gikk tilbake for å være med å grave. Jeg kan jo ikke gi opp så lett.

Jeg dyttet Mandel i rumpa og forsøkte å komme ned til henne.

Som en krokodille skjøt hun opp fra dypet.

Før jeg hadde rukket å si noe som helst måtte jeg løpe.

-Hei, vi kan prøve på nytt når Mandel går inn på stua igjen , sa Kokos og smilte i barten sin.

Men ser dere Even? Han får lov til alt han vil han.

Han er heldig og veldig søt.

Det er mye annet å finne på også og alltid gress å spise, så da er jeg fornøyd uansett.

Jeg håper dere også har hatt en super kanindag.

Hilsen Jonas

En pause fra siestaen

Hei dere. Av og til må man bare ta seg en pause, selv om det altså er midt i siestaen. Nå våkna jeg nettopp og fant ut at jeg skulle sjekke forholdene i kaninbeddet, så da løp jeg ut.

Det var visst flere som hadde siestapause og den første jeg møtte var Jonas.

-Hei, sa jeg.

-Hei, sa Jonas og snuste videre.

Kokos beitet ute på gresset. Siden man ikke skal prate med mat i munnen gikk jeg videre til Mandel, men jeg så at hun koste seg.

-Hei Mandel, sa jeg.

Hun kikket opp og så veldig travel ut.

-Jeg har et viktig prosjekt på gang, sa hun og fortsatte å grave.

Jeg fant ut at det var like greit å fortsette å sove og løp inn.

Det ble en kort pause, men det er akkurat det som er så fint. Ut og rundt og kikke og snuse, prate litt med de andre, tisse litt, spise et strå og gå tilbake for å drømme videre. Jeg håper dere har en like fin dag.

Hilsen Even

Et steinbrudd i hagen

Hei kaninbloggen! Nå er det jammen på tide at vi tar opp bloggingen igjen. Da passer det bra at Mamma hadde en liten fotoshoot med meg i kaninbeddet i dag, slik at jeg kan vise dere litt rundt. Som ninfluencer er det jo viktig å dele litt fra hverdagen.

Hver dag henger vi rundt her og beiter, prater med Skjæreper, kikker etter ekorn og kanskje en elg om vi er heldige. Nå har vi ikke sett klovdyr her ennå altså, men de kommer visst på besøk på vinteren.

Vi leker og løper i hagen og er så fornøyde med det. Mamma pleier å stikke til skogs med en hund av og til, så da får de litt mosjon også. Det er egentlig greit å slippe å være med henne på joggetur, men bikkja er blid.

Mandel jobber hardt med å lage en hule. Skal hun flytte? Vanskelig å si, men jeg er ærlig talt ikke like ivrig etter å grave selv. Det er imidlertid en fin hule og jeg leker med den og koser i all jorda som graves opp.

Som dere ser ligner det et steinbrudd.

Og her kom jammen gravemaskinen Mandel også. På vei ned i dypet for å grave og flytte stein.

Og jeg? Jeg koser meg.

Håper alle dere også har en strålende dag.

Hilsen Kokos