Kokos

Raskere enn min egen skygge

Hei dere. Som dere ser har jeg nesten ikke tid til å prate, men jeg stopper naturligvis opp for å si hei til dere. Siden jeg er en hvit atlet kan jeg jeg jo også gi noen tips om god løpeteknikk. Ligg helt flat i svingene, så sparer du noen sekunder hver runde. Jeg lover. Se stilen:

Sprell også løs og vrikk gjerne på både rumpe og hode i fart, så blir du ekstra elegant. Man får faktisk poeng for det også, så det er verdt å ta med seg.

Hold stø kurs og ikke la deg avlede. Løp gjerne over andre kaniner om de er i veien.

Her kan dere se en film av at jeg løper rundt i kaninbeddet i dag.

Og husk at hvile er viktig. Her sitter jeg til lading. Det er heldigvis flere ladestasjoner i nærheten.

Håper dere er i bevegelse.

Hilsen Kokos

Et steinbrudd i hagen

Hei kaninbloggen! Nå er det jammen på tide at vi tar opp bloggingen igjen. Da passer det bra at Mamma hadde en liten fotoshoot med meg i kaninbeddet i dag, slik at jeg kan vise dere litt rundt. Som ninfluencer er det jo viktig å dele litt fra hverdagen.

Hver dag henger vi rundt her og beiter, prater med Skjæreper, kikker etter ekorn og kanskje en elg om vi er heldige. Nå har vi ikke sett klovdyr her ennå altså, men de kommer visst på besøk på vinteren.

Vi leker og løper i hagen og er så fornøyde med det. Mamma pleier å stikke til skogs med en hund av og til, så da får de litt mosjon også. Det er egentlig greit å slippe å være med henne på joggetur, men bikkja er blid.

Mandel jobber hardt med å lage en hule. Skal hun flytte? Vanskelig å si, men jeg er ærlig talt ikke like ivrig etter å grave selv. Det er imidlertid en fin hule og jeg leker med den og koser i all jorda som graves opp.

Som dere ser ligner det et steinbrudd.

Og her kom jammen gravemaskinen Mandel også. På vei ned i dypet for å grave og flytte stein.

Og jeg? Jeg koser meg.

Håper alle dere også har en strålende dag.

Hilsen Kokos

Kaniner og varme

Som kanin er det viktig for meg å fortelle at pels er varmt. Det er skikkelig hett faktisk, og selv blir jeg barbert og får en stilig sommerklipp hvert år. De andre i flokken har ikke slike trendy frisyrer, men det er jo fordi det bare er jeg som får skrekkelig lang sveis. Vi sliter alle med varmen altså, men det er ekstra belastende for meg som bare ser ut som en pelsball om folka ikke gjør noe.

Nedenfor ser dere hvordan det så ut da jeg var hos frisøren/veterinæren i juni.

Når det er varmt er det viktig å huske på at vi ikke kan kle av oss og gå i bikini. Mamma går for eksempel i kort shorts, spiser ekstremt mye is og velger å være der det er svalt. Mange kaniner kan ikke ta egne valg og da er det ekstra viktig å vite at de alltid har tilgang på skygge, både ute og inne. Les det Mamma har skrevet om kaniner og varme og hva du kan gjøre i dette innlegget.

Når verandadøra er åpen kan vi smette ut og inn som vi selv vil. Vi pleier å slippe ut halv ni på morgenen, men nå som det er så hett får vi gå ut tidligere. Vi orker nemlig ikke å være ute særlig lenge. Det er bedre inne, men i dag ble det alt for varmt i stua også. Heldigvis hadde vi en kjeller, noe vi ikke var klar over før i dag. (vi har bare bodd her noen uker)

Midlertidig og plutselig ordning i kjelleren

Midlertidig og plutselig ordning i kjelleren

Vi ser kanskje forbløffet ut, men er faktisk ganske letta over at det er kjøligere her nede, eller mindre kvelende varmt for å være presis.

Vi skal visst få varmepumpe som også fungerer som kjøleskap på sommeren, så det gleder vi oss til.

Vi slappet av etterhvert og Jonas sjekket også ut matboden mens vi var i kjelleren. Even sov og Mamma spiste is. Det skal visst være varmt i mange dager nå, så det blir kanskje flere turer ned hit.

Jeg håper det går bra med dere andre med pels.

Hilsen Kokos

Sommerfrisyren

Hei kaninbloggen. I dag er det både skummelt og fint. Ekkelt fordi jeg måtte dra til frisøren og det alltid er litt nifst å reise, men fint fordi jeg fikk av meg ei varm pelskåpe. Jeg tipper du også velger shorts fremfor ullgenser på varme dager, og sånn er det jo litt for meg også. Jeg blir veldig slapp og varm i all den pelsen og synes det er deilig å få den av.

Fastlegen vår Anja er heldigvis også frisør. I tillegg fikk hun hjelp av en dyrepleier. Hun holdt meg godt og passet på så jeg var rolig. Det er fort gjort å klippe og skade huden om jeg plutselig spretter til. Jeg prøver jo å sitte stille, men det er ikke alltid så lett når man blir nervøs.

Det er som å gå med sommersko første vårdag etter en lang periode med tunge vintersko. Så lett og befriende. Jeg vil hoppe overalt og føler at jeg kan fly.

Nå er jeg hjemme igjen og i morgen skal vi kanskje flytte. Det er mye som skjer altså, men nå har jeg iallfall frisyren i orden.

Og jammen selger de ikke Den store kaninboka hos frisøren også. Jeg er ikke avbildet i den, men det er jeg naturligvis i Den lille kaninboka, et hefte Mamma skrev for å kunne gi ut til alle som trenger en liten innføring.