Om å være fosterhjem for kanin

Even

Som leder i Norges Kaninforening, aktiv i Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus og forfatter av Den store kaninboka ser jeg daglig eksempler på hjemløse eller nødstedte kaniner, samt fortvilte eiere som søker nye hjem til egne dyr. Markedet er mettet av kaniner, men det er heldigvis stadig flere som velger å ta til seg omplasseringskaniner fremfor å støtte videre produksjon. For at organisasjoner som Dyrebeskyttelsen skal kunne hjelpe kaniner er vi avhengig av gode fosterhjem, samt at de adopteres videre til fine hjem.

Når vi er i dialog med nye potensielle fosterhjem er det mange spørsmål som stilles og mange svar som skal gis. Det blir mye av det samme som gjentas, så for å forenkle videre prosesser vil jeg i dette innlegget gi en grunnleggende innføring i det å være fosterhjem.

To fosterbarn i DOOA Foto: Camilla Damgård

Hva gjør organisasjonen jeg er fosterhjem for?

Ulike organisasjoner og lokalavdelinger kan ha noe ulike praksis, men i Norges Kaninforening og Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus vil vi ha tilsvarende retningslinjer. Vi vil dekke nødvendige utgifter, som veterinær, mat, dostrø og utstyr etter avtale, og naturligvis stille opp med råd og veiledning mens du er passer dyr for oss.

Kan jeg være fosterhjem?

Vi hjelper mange kaniner. De har ulike historier og bakgrunn, men felles for alle er at vi skal gi dem gode liv. Som fosterhjem er det viktig å tenke gjennom følgende:

• Kaninen må ha en tilfredsstillende bosituasjon. Vi ønsker ikke at kaniner skal være i bur, men at de skal få ha muligheten til å hoppe omkring og være i bevegelse. Det er derfor viktig at kaninene tilbys nok plass til å kunne bygge muskulatur og utøve naturlig atferd. Mer om dette senere i innlegget.

• Kaninene skal i utgangspunktet bo i fosterhjemmet til de blir omplassert. Når omplassering finner sted varierer, og alt fra noen uker til et år er normalt. Det vil naturligvis være mulig å finne løsninger for avlastning i ferien etc, men vi ønsker primært at kaninene skal flytte minst mulig, da dette er en belastning for dem.

• Som fosterhjem må du sette av tid til daglig stell og omsorg. Det må også påregnes oppfølging ved sykdom, kastrering og lignende. Noen kaniner krever mer enn andre, men man må være forberedt på at det uansett vil gå med en del tid.

• For at vi skal kunne annonsere for omplassering, er vi avhengig av at fosterhjemmet tar bilder av og forteller om kaninen. Når nye hjem godkjennes er det også forventet at de kan hilse på kaninen i fosterhjemmet og hente kaninen der.

• Vi kan ikke garantere for at kaninene er renslige eller vant til å være innendørs. Det er derfor viktig at du som fosterhjem er klar over at do-trening og sikring av områder må påberegnes. Mer om dette i eget punkt.

• Kaniner har sosiale behov, og om man er fosterhjem for en enslig kanin vil det kreve mer sosialisering enn om man har to. Noen av kaninene kan være trygge på mennesker, mens andre krever med tålmodighet.

• Man kan ikke la fosterkaninen bli venner med eventuelt egne kaniner. Om kaniner bondes er det for å være sammen. Les mer om bonding av kaniner her.

Kokos

Generelt om boforhold

Noen har kaniner som bor ute i tilrettelagte kaninhus med utegårder, mens andre har de boende inne, omtrent som en hund eller katt. Med kunnskap om artens biologi, atferd og sosiale behov, er det uansett noen grunnleggende råd man kan gi når det kommer til dyrets bomiljø.

• Løpeplass

Kaniner vil alltid ha behov for å kunne bevege seg og løpe når de ønsker det. Et godt underlag er derfor viktig å ha på den tilgjengelige plassen. 

• Skjulested 

Kaniner vil alltid ha behov for et sted de kan være trygge og i fred. De bør derfor ha tilgang på små hus, huler, bokser eller annet de kan søke tilflukt i.

• Stimuli

Kaninene må ha muligheten for å stimuleres og aktiviseres. De vil ha noe å gnage på, en gravekasse eller et uteområde å krafse i, sosialt samvær og muligheten for utforske områder. Å utvide boligområdet er ofte spennende og populært. Om man bor inne kan man da la kaninen gå på rom den normalt sett ikke har adgang til, og om de bor ute kan man bygge en ekstra løpegård med kompostgjerder, for at de skal få løpe litt utenfor kaningården.

• Dokasse 

Kaniner bør alltid ha tilgang på en dokasse (Les mer under eget punkt senere i innlegget)

Huskaniner

Noen velger å la kaninene være frittgående i hele boligen, mens andre avgrenser områder med kompostgjerder eller gir dem et eget rom.

• Kaninsikring av bolig 

Det kanskje viktigste er å skjule ledninger, holde planter unna rekkevidde og dekke til utsatte lister eller skifte disse med et annet og mindre interessant materiale. Det kan være litt tilpasning og tilrettelegging i starten, men når det først er gjort er det gjort.

• Tepper og løpebaner

Det er viktig for kaninens trivsel at den har mulighet til å løpe og bevege seg normalt. Den skal ikke bare snike seg omkring på glatte gulv, men kunne ta fart og sprette av sted i full fart på et godt underlag. Sklisikre tepper og løpebaner er derfor noe alle med kanin i hus bør ha.

• Kaniner lukter ikke vondt

Kaniner lukter ikke vondt. Det er skitne dokasser og eventuelle bur som gir en stank som setter seg i pelsen. Friske kaniner i rene omgivelser steller seg selv og lukter godt.

Tips fra boka mi Rabbit Behavior, Health and Care

Mandel, Even og Harald har sklisikre og mye tepper hos undertegnede

Utekaniner

Tidligere har mange trodd at kaniner kan oppbevares i små bur i kulde og trekk, mens vi nå vet at disse dyrene ikke har det godt. De har behov for et lunt hus og tilhørende løpegård, og den optimale temperaturen for arten er faktisk mellom 15 og 21 grader. Det er likevel mulig å gi uteboere gode liv året rundt, men det krever litt mer tilrettelegging og planlegging enn tidligere antatt.

• Hus og varme 

Kaniner som bor ute må ha et isolert hus som beskytter mot ekstreme temperaturer. På vinteren bør det være mildt temperert og optimalt holde en temperatur på rundt 5-7 plussgrader. Da blir ikke temperaturforskjellen så stor når kaninen løper ut og inn, men kaninene vil fremdeles unngå frost og kunne slappe av inne.  En varmelampe er godt å ligge under.  

• Utegård 

Utekaniner må alltid ha tilgang på en rovdyrsikker utegård. Den må også sikres i taket, da fugler, streifende katter og andre rovdyr kan snike seg inn og skade og drepe byttet.

• Skygge

Pass på så kaninene alltid har tilgang på skygge. Kaninene får lett heteslag på sommeren og må aldri fanges i direkte sollys, men alltid ha muligheten for å oppsøke kjøligere områder.

• Ikke frossent vann 

Det bør aldri være så kaldt at vannet fryser. Kaninene skal alltid ha tilgang på rennende vann.

• Selskap

Det er spesielt viktig at kaniner som bor ute har en kaninvenn å tilbringe tiden med. Det er ensomt og trist å bo ute alene

Kaninhus Foto: Janne Folkenborg

Dokasse

Kaniner er fra naturens side renslige dyr, og det er normalt sett ikke vanskelig å få en kanin til å bruke dokasse, simpelthen ved å kastrere dyrene og tilby høy å spise når de sitter i toalettet.

Mange kaniner tar poenget raskt og gjør nesten utelukkende fra seg i dokassen, simpelthen ved å kastrere og tilby høy å spise når de sitter i toalettet. Enkelte kan ha behov for mer aktiv dotrening, noe som også avhenger av tidligere boforhold.

Som dokasse kan man bruke en burbunn, som på bildet under her, ulike kasser av plastikk, kattetoalett mm. Som dostrø er det fint å bruke en form for pellets. Personlig foretrekker jeg papirbasert pellets, som Toalett, Yesterdays News, Back 2 Nature mm, mens andre liker trebasert pellets eller fyringspellets (kan vannes ut) Pellets vil uansett være mer absorberende og bedre for kaninene enn spon, da dette kan støve og irritere luftveier. Kattesand må aldri benyttes til kanin, da sand som klumper seg i kontakt med væske kan føre til alvorlig blokkering i tarmen.

Melis spiser og gjør fra seg i dokassa

Kosthold

Kaniner er designet for å spise mye næringsfattig og fiberrik plantekost, og for å holde dem sunne og friske må vi følge anbefalte kostholdsråd. Les om hva kaninene skal spise i innlegget du kommer til ved å gå inn på følgende innlegg

Om å følge med på helse og form

Når man er fosterhjem for kanin er det viktig å kunne se når noe er galt. Som byttedyr forsøker kaninene å skjule at de har vondt noe sted, men det er heldigvis måter vi kan avsløre dem på. Jeg pleier å si at all form for endring er noe man bør legge merke til, som f.eks at kaninen slutter å spise høy, at avføringskulene blir færre og mørkere, at kaninen beveger seg mindre enn normalt, at den blir hissig etc. Ved mistanke om at noe er galt, f.eks ved at kaninen nesten ikke spiser høy, må organisasjonen kontaktes, slik at de kan avgjøre om dyret må til veterinær.

Om kastrering

Fosterhjem må regne med å ta med kaniner til kastrering hos veterinær, og da følge opp dyret i etterkant. Les om inngrep og pleie i innlegget under.

Om kaninen er dårlig og ikke spiser

Etter kastrering eller ved annen sykdom kan kaniner slutte å spise. Da er det nødvendig å gi Critical Care, som beskrevet i innlegget under.

Hva trenger jeg?

Om du er ny som fosterhjem eller ikke har hatt kanin tidligere, er det naturligvis litt utstyr som må på plass. Jeg vil forsøke å liste opp det mest nødvendige i en slags startpakke.

• Høy. To gode naboer er eksempel på leverandør av godt høy. Dette selges i mange dyrebutikker, på Felleskjøpet mm.Det er det samme høyet som Norsk Høy, som bl.a kan kjøpes på Europris.

• Pellets. Her må man gi en av de foretrukne merkene, som er listet opp i innlegget om kosthold

• Dokasse. Her kan man bruke et kattetoalett, en plastkasse fra f.eks Ikea, en burbunn etc. Pass på at den er tilstrekkelig stor, da kaniner liker å ha litt god plass. Om man har to eller flere kaniner kan det også være nødvendig med større eller flere kasser.

• Dostrø. Man må ha dostrø som er egnet til kanin. Dette kan være papirbasert pellets, som Toalett, Yesterdays News eller lignende, eller papirbasert pellets av ulikt slag. Noen bruker også fyringspellets som vannes ut for å bli mykt.

• Skål å drikke fra. Kaniner foretrekker å drikke fra skål. Det er ikke nødvendig å kjøpe en drikkeflaske.

• Tepper. Teppene bør være lette å rengjøre, samt ha et sklisikkert underlag. På butikker som IKEA og lignende kan man finne en rekke rimelige tepper.

• Kompostgjerder. Dette er ikke noe man nødvendigvis trenger, men det er veldig praktisk å ha om man må dele inn ulike områder, avgrense et område mm. Kompostgjerder kommer i pakker på 4 elementer og kjøpes på Biltema. Se mer om gjerdene og hvordan de kan brukes her.

Hva man ikke skal kjøpe

Det selges mange produkter til kanin som ikke er nødvendig, men som mange tror man bør kjøpe. Jeg vil derfor liste opp noen varer man kan styre unna.

• Mineral- eller saltstein. Dette selges i dyrebutikker, men er ikke noe kaninene skal ha.

• Vitaminer. Styr unna. Kaniner trenger ikke annet vitamintilskudd enn det de får i seg gjennom anbefalt kosthold.

• Youghurtdrops. Dette selges også i dyrebutikker, men er ikke heldig for kaninmager som er laktoseintolerante.

• Bur

Les mer om adopsjon hos DOOA her. Her kan du også fylle ut et søknadsskjema om å bli fosterhjem

Naturlig velferd

For at dyrene våre skal ha det bra må vi forstå og ta hensyn til deres naturgitte behov. Vi kan lære mye om hvordan de bør leve ved å se på deres ville slektninger, og vi vet i dag at våre kaniner har det best når de er i velfungerende par eller grupper, at de er nysgjerrige dyr med et stort behov for å være i bevegelse, og at de må ha et gressbasert kosthold for å holde seg sunne og friske. 

Kaniner er et dyr som ofte blir misforstått og glemt, og mye av kunnskapen vi har i dag går på tvers av hva mange har ment og trodd om arten. Jeg vil derfor gi en liten innføring i de overnevnte punktene og vise hvordan man lett kan øke kaninenes velferd ved en naturlig tilnærming.

Lotta og Emilie. Foto: Janne Folkenborg

Boforhold og helse

Kaninen har et lett, nesten fugleaktig skjelett som holdes i form ved normal bevegelse. Kroppen vil raskt bli vond og stiv av lite egnede boforhold, og stillesittende liv i bur vil føre til forkalkningsgikt, benskjørhet, dårlig muskelmasse og stivhet i ledd. I tillegg vil kaninen miste koordinasjon og balanse og kunne få problemer med bevegelse og egenpleie. Kulde og trekk vil forverre tilstanden.

Det er viktig å tilby kaniner et bomiljø hvor både den fysiske og mentale helsen ivaretas. Vi har ikke ville kaniner i Norge, men der de lever viser de oss hvordan de selv ville valgt å bo.

Villkaninene graver underjordiske tuneller og bor der med de andre dyrene i kolonien. Hver enkelt beboer har et eget avlukke hvor de kan være alene, men tilbringer allikevel mesteparten av tiden med andre kaniner. De både leker, graver og sover sammen og viser affeksjon ved å stelle pelsen på hverandre. De gresser også i følge og flokk, og er sammen både for økt trygghet og velbehag.

Vi ser altså at kaninene har tilgang på isolerte, lune oppholdssteder, samt store områder de kan beite og løpe på. I tillegg bor de med andre kaniner.

Harald og Melis Foto: Marit Emilie Buseth

Kort om kaninbolig  

Kaniner som bor ute må ha et isolert hus som beskytter mot både kulde og hete. På vinteren bør det være mildt temperert og optimalt holde en temperatur på 5-7 plussgrader. Da blir ikke temperaturforskjellen så stor når kaninen løper ut og inn i løpegården, men kaninene vil fremdeles unngå frost og kunne slappe av inne.  Det er verdt å merke seg at kaninens idealtemperatur er 15-21 grader, noe som tilsvarer en nordisk sommer, ikke vinter.

I tillegg må boligen være stor nok til at kaninene både kan oppsøke og trekke seg unna sosial kontakt.

Om man har huskaniner må man kaninsikre boligen eller det tilgjengelige området ved å skjule ledninger. I tillegg må man sørge for at kaninen har gode løpemuligheter på sklisikre tepper. Både ute og innekaniner vil like å bruke en dokasse, og kastrering vil også øke sjansen for å få en renslig kanin.

Foto: Janne Folkenborg

Sosiale kaniner

Domestisering har gjerne liten innvirkning på instinkter. Til tross for at våre tamkaniner ikke må samarbeide om å spise og holde vakt, vil de allikevel ha et iboende behov for et sosialt liv med artsfrender. Man kan se at kaniner som lever i gode samliv har helsefordeler, lever lenger og utviser mindre stressrelatert atferd enn de som bor alene.

Man observerer også mer naturlig atferd hos kaninene i parforhold, og de både hopper, spretter og koser mer enn sine sosialt depriverte slektninger. Studier viser likeledes at de enslige kaninene utviser en mer depressiv oppførsel.

Når man skal tilrettelegge for at kaniner skal bo sammen, er det viktig å kjenne til deres sosiale hierarki. De må få lov til å etablere en rangordning når de møtes, og da de er svært territorielle bør introduksjonen foregå på et nøytralt område ingen har eierskap til.  I tillegg bør alle de involverte være ferdig kastrerte, uavhengig av kjønn. Hormonelt betinget atferd vil kunne føre til krangling/slossing og gi et dårlig utgangspunkt for varig vennskap. Etter kastrering bør man som hovedregel vente fem uker før man introduserer en ny venn.

Even og Kokos Foto: Marit Emilie Buseth

Kosthold og helse

Kaniner er laget for å spise mye næringsfattig og fiberrik mat som går raskt gjennom systemet, og høy er nødvendig for å holde en ømfintlig fordøyelse i gang. Uten fiber vil den nødvendige bevegelsen i tarm og mage reduseres og gjøre kaninen syk. I tillegg er høyspising avgjørende for at tennene slipes ned og holder seg fine. Man kan også huske på at kaniner i naturen bruker mye av sin våkne tid på å gresse og lete etter mat, så høyspising er også et viktig aktivitetstilbud.

 85-90 % av kostholdet bør bestå av høy og gress, noe som normalt sett tilsvarer kaninens egen kroppsstørrelse. I tillegg bør man velge en mager og fiberrik kaninpellets og grønn bladsalat.

Vi som er ansvarlige for dyr kan ikke forvente at de skal tilpasse seg våre liv. Det er vi som må gjøre en innsats og tilrettelegge for hver enkelt art. Det er ikke naturlig for en hund å stenges inne i et lite bur mens du er på jobb og en undulat er ikke kun til pynt. Likeledes vet vi nå at kaniner får bedre liv om vi gir dem gode boforhold, kaninvenner og et godt kosthold. La oss gi dyrene våre naturlig velferd.

Ole Jacob Foto: Marit Emilie Buseth

Veterinærinstituttets rapport om kaniners behov

I fjor ble jeg kontaktet av Veterinærinstituttet, som  hadde fått i oppdrag fra Mattilsynet å skrive en rapport om kaniners velferdsbehov. De som jobbet med rapporten tok utgangspunkt i kunnskap og forskning jeg har formidlet i Rabbit Behaviour, Health and Care (den engelske utgaven av Den store kaninboka), og jeg fikk tilbud om å samarbeide ytterligere. Resultatet ble en grundig og god beskrivelse av kaniners behov og hvordan man best tar vare på dem.

Mattilsynet har i mange år hatt utfordringer knyttet til tilsynet av kanin. Fravær av egen tilsynsveileder og manglende retningslinjer, har gjort det vanskelig for inspektører å håndheve dyrevelferdslovens krav for kaniner. Kunnskapen hos inspektører har vært varierende, og muligheten for pålegg har vært uklar. Det har vært usikkerhet rundt hva som gir kaninene dyrevelferdsmessige utfordringer, og hva Mattilsynet kan gjøre for å ivareta artens velferd. 

Med Veterinærinstituttets rapport har nå Mattilsynet fått et fantastisk utgangspunkt å jobbe videre med, og jeg er svært glad for å ha vært med på prosessen. Jeg har i mange år jobbet målrettet for å øke kunnskapen om kanin, for på sikt å kunne endre forhold som gjør det lettere å gi standardisert informasjon og føre tilsyn. Lesere vil også kjenne igjen mye av kunnskapen fra mine bøker, samt bilder av kaniner dere har blitt godt kjent med via facebookgruppa til kaninboka.

Da Den store kaninboka ble utgitt i 2010, ble mange for første gang kjent med ny og overraskende informasjon om arten. Vi har i årene som har gått sett en fantastisk utvikling i norsk kaninhold. Tradisjonell oppbevaring av kaniner i bur har i stor grad blitt erstattet av fagkunnskap og et ønske om å tilrettelegge for dyrenes naturgitte behov. Vi har sett en økning av interesse, både hos eiere, veterinærer, butikker og myndighetene, her representert ved Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Det som tidligere ble ansett som "hysterisk" og overdrevet fra min side, er nå befestet i Mattilsynets egen veiledning om hold av kanin, og i Veterinærinstituttets rapport om kaniners velferdsbehov. 

Jeg er glad for mulighetene jeg har fått til å holde foredrag på Mattilsynets fagdager i ulike regioner, og at interessen for det stille dyret som har lidd i taushet er vekket. Jeg er også takknemlig for at jeg, i regi av Norges Kaninforening, fikk være med på å utforme Mattilsynets veiledning.

Jeg har alltid vært opptatt av å hjelpe kaniner til et bedre liv, men det beste er å slippe brannslukking, og heller drive med forebyggende arbeid. Bedre informasjon ut til folket, bedre opplæring av veterinærer og ikke minst et bedre utgangspunkt for Mattilsynets inspektører som driver tilsyn, vil på sikt føre til færre kaniner i nød. 

Kaninene røyter. Hva skal jeg gjøre?

Det er viktig å børste kaninene og hjelpe dem med pelsstellet, særlig i røyteperiodene. Kaninene har alltid noe pels i fordøyelsessystemet, og dette skyves normalt sett ut igjen når kaninen spiser nok høy. Ved kraftig røyting vil det imidlertid kunne dannes tjafser med pels som kaninen får i seg, noe som igjen kan føre til  utfordringer. Sørg derfor alltid for å børste kaninene daglig når dyrene røyter, og pass ekstra god på å følge et anbefalt kosthold.

Det er høy som sørger for at magen holdes i form, så kutt gjerne ned på annen mat om du er urolig, så spiser de enda mer av det fiberriket høyet. Les mer om kaninens kosthold her. 

Les også om langhårede kaniner og hva slags ekstra stell de bør få her. 

Kompostgjerder til kanin

Kompostgjerder gjør det lett å gi kaninene bedre plass, og jeg vil i innlegget vise hvordan man setter sammen en inngjerding på 1-2-3, samt fortelle om hvordan man kan bruke gjerdene og hva man man være oppmerksom på.

Det har vært tilfeller hvor kaniner har satt fast hodet og skadet seg alvorlig. Dette kan oppstå om kaniner får panikk og løper inn i gjerdet eller forsøker å presse seg gjennom stengselet. For å unngå dette kan man sette på en mer finmasket netting nederst på inngjerdingen. Se bilder og mer info senere i innlegget.

Vi setter sammen en rekke med kompostgjerder. Gjerdene festes sammen med strips, og vi fester dem i bakken ved hjelp av teltplugger.

Om man vil sikre seg mot uhell, enten ved at nysgjerrige eller panikkslagne kaniner setter fast hodet eller små kaniner går gjennom, kan man feste finmasket netting på gjerdene med strips. Dette er også lurt om man har fremmede kaniner på hver sin side av et gjerde, slik at de ikke kan skade hverandre. 

Jeg minner om at utendørs inngjerdinger som vist i dette innlegget ikke er sikre eller permanente kaningårder, men ekstra løpegårder til bruk ved tilsyn. Les mer om kaningårder og utehus beregnet for faste beboere i her. 

Mandel hilser på Gustav gjennom et sikret gjerde.

Man kan også bruke gjerdene til å lage enkle begrensninger innendørs. Her fra boka mi Rabbit Behaviour, Health and Care.

Mandel i farta

Les mer om kanin i kaninguiden

Kaninkull og pleie av unger

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Jeg er åpenbart glad i kaniner, så hvorfor vil jeg begrense avl? Om man får kull på kaniner bidrar man nødvendigvis til en ytterligere produksjon av et dyr det allerede er for mange av. En overpopulasjon av arten gjør at mange opplever å bli dumpet, levert inn til avlivning eller å bli oppbevart i et lite bur hele livet. Det er rett og slett flere kaniner enn det er gode hjem, og jeg og mange andre jobber hardt for å finne nye familier til de som trenger en ny sjanse. De som får kull vil også oppleve at det kan være vanskelig å finne gode nok hjem til alle ungene, og da må man heller beholde dem selv, noe ikke alle er forberedt på. Jeg har derfor alltid jobbet for å øke bevisstheten om ansvaret det er å sette levende individ til verden. Det er ingen lek.  Det vil imidlertid alltid komme kull, enten tilsiktet eller som følge av et uhell, og jeg vil derfor skrive litt om hva man bør vite, hva man bør forberede seg på, samt hvordan man tar best vare på alle kaninene. Jeg vil også ta for meg pleie og stell av kaninunger som av en eller annen grunn ikke får melk fra moren sin.

Jeg innledet artikkelen med bildet av Melis og boka vår Rabbit Behaviour, Health and Care, da covermodellen også representerer det å ha behov for en ny sjanse. Hun bor hos oss i dag fordi noen ikke klarte eller ønsket å ta ansvaret de engang påtok seg.

Dagen etter at kaninjenta var reddet inn av Dyrebeskyttelsen fødte hun fem unger. Heldigvis rakk hun ikke å føde dem ute i skogen, der hun hadde blitt dumpet. Fostermor bygde raskt en binge til mor, slik at hun kan gå til og fra ungene som hun ønsker. I tillegg har ungene mulighet til å aktivisere seg og bruke kroppne når de blir gamle nok til det. Mor besøker dem kun èn gang i døgnet for å gi dem sin næringsrike melk. NB: Det må understrekes at bingen er nyinnflyttet. Fravær av lort og rot er ikke representativt.  Foto. Linn Krogstad

Boforhold

Boforhold og øvrig utstyr bør være i orden. I tillegg til at kaninmor- og far må separeres i god tid før fødselen må det også tilrettelegges for en redeplass på stedet hunnen skal bo. Man vil se at moren napper av egen pels og bygger et reir i påvente av fødselen. Da gravide hunner vil beskytte reiret, vil hun gjerne oppføre seg mer aggressivt enn normalt. La henne være i fred og holde på med sitt i denne perioden.

Fra naturens side vil ikke kaninmor tilbringe noe særlig tid med ungene. Hun vil besøke dem en eller to ganger i døgnet, la dem die melk i fire-fem minutter, før hun forlater dem igjen. Det er derfor helt normalt at man ikke ser kaninmoren tilbringe tid med ungene. Kaninmor gjør dette for å forsvare ungene sine mot rovdyr. Hun ønsker ikke å tiltrekke oppmerksomhet til reiret. For å ta hensyn til denne instiktive atferden må man tilrettelegge boforholdene slik at hun slipper å være sammen med ungene sine hele tiden. La mor ha en reirkasse, men også muligheten til å gå ut og inn av denne som hun vil. Plassen utenfor reirkassen må også være stor nok til at hun faktisk kan forlate ungene. La gjerne et eventuelt bur stå åpent slik at mor kan gå fritt i rommet, eller lag binger som vist på bildet. Mor kan forlate bingen, og ungene kan herje omkring på et kontrollert område når de etterhvert kryper ut av redet.

Marikken som ble reddet av Dyrebeskyttelsen fødte også et kull.  Foto: Marit Emilie Buseth

Etter et par uker vil ungene røre seg mer og mer og kave omkring i reiret. De vil våge sge utenfor , og det er da viktig at de får rom nok til å tøyse, trene og øve seg på å være kanin. Bildene av kaninen med denne bingen ble funnet ute i skogen og reddet inn av Dyrebeskyttelsen for ett år siden. Allerede dagen etter fødte hun et kull med unger, og den fine bingen er i fosterhjemmet hvor hun ble boende med kullet sitt.

Far kan gjøre mor gravid igjen umiddelbart etter fødsel. Om man får et uventet kull må man derfor fjerne far før fødsel eller så raskt som mulig. Ellers kan man vente seg et nytt kull igjen etter omlag  30 dager. 

Kaninmor er som regel en god mor. En mor som enten dreper, skader eller neglisjerer ungene sine er stresset, gjerne som følge av lite tilfredsstillende boforhold, stress som følge av flytting, manglende mulighet til å fjerne seg fra ungene.  Nærhet til andre hunner vil også kunne lede til stress, til tross for at de holdes i separate bur, som i seg selv er et lite tilfredsstillende bomiljø. En mor vil også normalt sett gi ungene nok melk og næring, men i tilfeller hvo hun ikke klarer dette, eller om mor er død, er det viktig å vite hva man skal gjøre for å redde ungene. 

Pleie av kaninunger som ikke får melk av mor

Om mor er død må ungene fremdeles få i seg melk. I Norge har det tidligere vært Vikingmelk som er mest vanlig å gi, men det er nå ute av produksjon. Nå kan man heller få tak i Tørsleffs Kondensert, usøtet melk på vanlige matbutikker. I tillegg kan man få Small animal milk fra Beaphar hos enkelte dyrebutikker/klinikker.

Sørg for å gi kaninungene så mye de vil slurpe i seg 4-5 ganger i døgnet. Husk at melken skal være kroppstemperert. Har man ikke de nevnte alternativene tilgjengelig kan man i nødsfall blande ut litt vanlig fløte med vann, men sørg for å få et bedre alternativ så raskt som mulig. 

Når man gir melk til kaninunger er det viktig å ikke tvinge den i dem. Bruk en pipette og la dem drikke så mye de ønsker.

Melken til kaninmor er langt mer næringsrik enn noe vi kan gi, og vi må derfor gi dette oftere enn om de hadde fått morsmelk. 

Kaniner er laktoseintolerante, men når ungene fremdeles er så unge at de drikker melk fra mor tåler de dette. Det er først når de vokser til at laktosen i meieriprodukter blir skadelig.

Marikken fikk også fin binge til seg og sin familie. Husk at et bur aldri er nok!   Foto: Marit Emilie Buseth

Om ungene

Kaniner blir født uten pels. De er også døve og blinde og vil ligge i en klump sammen med sine søsken. De holder seg gode og varme i reiret. Sjekk etter om alle er i live og fjern eventuelt døde unger. Om en av ungene faller ut av reiret løfter du den forsiktig tilbake igjen. De utvikler raskt pels, og når de er omlag ti dager gamle, åpner de øynene. Fra de er ti dager gamle bør man også begynne å sosialisere dem noe mer, håndtere dem og la dem bli vant til å omgås mennesker. Det beste man kan gjøre for å få trygge og fine kaniner er å la dem være en del av dagliglivet. La dem herje omring, danse og utforske. Vær imidlertid klar over at det blir en del rot og arbeid med mange kaninunger.

Hva spiser ungene?

Kaninungene lever på morens melk de første uene. Når kaninene er om lag tre uker gamle, vil de begynne å spise annen mat i tillegg. Det er viktig at de alltid har tilgang på høy, samt en anbefalt mengde fiberrik pelletstype beregnet for unge kaniner. Farmers, Oxbow og Selective har f.eks en pellets spesielt beregnet på unge dyr i vekst. Mor kan også spise ungdyrpellets når hun dier og skal få kreftene tilbake. Det tar på å få barn.

M-gjengen har ikke lært seg å stå i kø. M gjengen er et resultat av at mor og far ble dumpet med to kull unger i buret. Mor var allerede drektig med et tredje kull da Dyrebeskyttelsen fant dem plassert i et bur ved en trafikkert vei i Oslo. De var vel da blitt litt for mange for tidligere eiere. Pappa Max har alltid bodd med Marikken og ungene, med unntak av under kastrering og en periode i etterkant.  Han har vært og er fremdeles en fantastisk far.   Foto: Marit Emilie Buseth

Hvor lenge skal barn være med mor?

Kaninunger bør få være med mor og søsken iallefall til de er 8 uker gamle, gjerne mer. Tidligere råd om å fjerne unger fra familien når de 5-6 uker er uheldig for kaninenes helse og sosiale utvikling og frarådes på det sterkeste. Optimalt bør også ungene flytte videre parvis, eller i det minste til en annen kanin de skal bondes med.

Om kaninene har gode boforhold kan de bo sammen så lenge det er behov for det, så lenge man  passer på å kastrere i tide. Man bør dobbeltsjekke kjønnene i 10-11 ukers alder, da det er lett å ta feil når man kjønnsbestemmer unge kaniner. 

M-gjengen var på det meste 13 kaniner.  Alle ble naturligvis kastrert. Noen ble adoptert bort, mens de fleste lever sammen den dag i dag, fire år etter dette bildet ble tatt.  Foto: Marit Emilie Buseth

På gunn av tidlig kjønnsmodning av guttene, må moren kastreres når ungene er 11-12 uker gamle. Eventuelt tidlig kjønnsmodne sønner kan gjøre henne drektig, og for å unngå videre kull, kreft og hormonelt betinget atferd, bør mor uansett kastreres når hun har ammet ungene. Om mor ikke blir kastrert bør guttene kastreres når de er gamle nok til det, ca 11-12 uker, eller separeres fra mor inntil dette er gjort. Jentene blir kjønnsmodne noe senere enn gutta, men kan kasteres fra de er rundt 4 mnd. De fleste veterinærer i Norge ønsker imidlertid å vente til de er 5-6 mnd, så hør med din veterinær om hva hun ønsker.

M-gjengen ute i hagen sin.    Foto: Marit Emilie Buseth

Lek og moro med M-gjengen    Foto. Marit Emilie Buseth

Ikke bad kaninen din!

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Det er mange som tror at man kan og bør bade kaniner. Det skal man ikke.  Kaniner er renslige og selvrensende dyr som tar vare på egen og andres pels. Å bade kaniner er unødvendig, traumatisk og kan føre til både sjokk og sykdom. Om kaninen har løs avføring som setter seg fast i pelsen, eller er skitten av andre årsaker, kan den tørkes forsiktig med en klut fuktet med lunkent vann. Ikke la hele kaninen bli våt! Ikke legg kaninen under vann!

En våt kanin er utsatt for både hypotermi (nedkjøling) og lungebetennelse. I tillegg vil jevnlig bading svekke pelsen.

Melis illustrerer det å ligge i tonisk immobilitet. Hun lå bare slik noen sekunder. Hun koser seg altså ikke.  Foto: Marit Emilie Buseth

Det er dessverre mange som legger kaninene på rygg, enten i fanget, i armkroken og også under vann. De tenker at kaninen koser seg fordi den ligger stille. Selv om det kan se hyggelig ut for oss mennesker er det viktig å vite at det ikke oppfattes som kos for kaninen. Når mange mennesker tror at kaninen hviler, har den snarere gått inn en tilstand hvor de nærmest ser hypnotiserte ut. Denne tilstanden kalles tonisk immobilitet og er noe enkelte byttedyr har tilegnet seg for å unnslippe rovdyr. Det er en forsvarsmekanisme kaniner tyr til når den ikke har andre muligheter til å slippe unna. Urørligheten, som er motivert av frykt, skal minimere skade ved angrep og øke muligheten for å slippe fri ved at fienden forhåpentligvis mister interessen for det urørlige byttet. Kaninen spiller altså død for å redde livet. Les mer om tonisk immobilitet her.

Bella og Lillos steller hverandres pels. Foto: Marit Emilie Buseth

Om kaninen har løs avføring er det viktig å se på årsakene til dette, slik at det kan forhindres senere. Som regel er det forårsaket av feilaktig kosthold. Om kaninen har klissete avføring bør man klippe av eventuell skitne sammenfiltringer med pels, tørke med en fuktet klut, sørge for at dokassen er ren og se på kostholdet til kaninen. En frisk kanin med et høybasert og anbefalt kosthold vil ha tørr og fin lort. Les om korrekt kosthold her. 

Få mer generell kunnskap om kanin ved å lese Grunnkurs kanin

Ikke legg kaniner på rygg. Tonisk immobilitet.

Det er mange som legger kaninene på rygg, enten i fanget eller i armkroken, og tenker at kaninen koser seg fordi den ligger stille. Selv om det kan se hyggelig ut for oss mennesker er det viktig å vite at det ikke oppfattes som kos for kaninen. Det mange mennesker tolker som at kaninen hviler, er snarere en opplevelse av stress og alvorlig trussel for dyret. Mange blir overrasket over å få vite at de ikke skal legge kaninen på rygg, for deres kanin har da virkelig kost seg på denne måten….  Eller har den egentlig det? Husk på at kaninen er en riktig god skuespiller. 

Melis er redd når hun ligger sånn som dette

Jeg vil fortelle mer inngående om tilstanden som kalles tonisk immobilitet senere i innlegget, men først vil jeg vise et bilde Melis. Som dere ser har jeg lagt henne på rygg i fanget mitt, men det er naturligvis kun for å illustrere tilstanden.

Melis koser seg ikke her, men ligger stille som følge av den hyponselignende tilstanden som er så viktig å kjenne til og unngå. Det kan kanskje se ut som om hun hviler, men hun er en stresset kanin. 

Bildet ble ikke særlig bra, for hun lå sånn kun i noen sekunder. Etterpå fikk hun basilikum for tort og svie. 

Tonisk immobilitet

“Kaniner kan gå inn i en tilstand hvor de nærmest ser hypnotiserte ut, enten når de legges på ryggen eller håndteres på annen måte. Mange har forvekslet dette med at kaninen slapper av når den ligger urørlig på rygg i fanget eller i armkroken. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Tonisk immobilitet er en tilstand enkelte byttedyr har tilegnet seg for å unnslippe fiender. Det er en forsvarsmekanisme kaniner tyr til når den ikke har andre muligheter til å slippe unna. Urørligheten, som er motivert av frykt, skal minimere skade ved angrep og øke muligheten til å slippe fri ved at rodyret forhåpentligvis mister interessen for det urørlige byttet. Kaninen spiller altså død for å redde livet.

Nylige studier har konkludert med at tilstanden er frykt- og stressrelatert. Fysiologiske målinger underbygger påstanden om at en slik håndtering kun bør gjøres i nødvendige situasjoner, som under kloklipp, om man har problemer med å gjøre dette på annen måte, eller enkelte undersøkelser hos veterinær.

Det er også vist at kaninene tyr til dette trikset når annet forsvar ikke har gjort nytten. Dette underbygger påstanden om at kaniner som sparker og er redde når de holdes, ikke skal holdes fast til sprellingen opphører. Kaninen kommer da, på samme måte, i en fryktrelatert tilstand hvor man ser fysiologiske målbare stressreaksjoner på herte, respirasjon, blodtrykk og nivå av stresshormoner i blodet.”

— Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka, s.81

Harald har rullet over selv

Når kaniner ruller over på siden eller på ryggen av seg selv, som Harald gjør på bildet, er det naturligvis ikke snakk om Tonisk Immobilitet. Han kaster seg av og til på siden eller ruller rundt, men det er helt uten innblanding fra meg. Poenget er at man skal vite at man ikke skal legge kaniner på ryggen i armkroken eller på fanget og tro de koser seg. 

Om å klippe langhårede kaniner

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Jenny       Foto: Fat Fluff Rabbit Rescue, UK

Dette er Jenny den dagen hun ble levert inn til et hjelpesenter i England. I Jennys tilfelle var det åpenbart at hun hadde utfordringer med pelsen og trengte hjelp, mens det hos andre kan være mindre synlige problemer og skader knyttet til det å ha lang pels, noe vi vil se et eksempel på senere i artikkelen. Jeg vil vise hvordan kaniner både kan lide og hemmes av lang pels, og vise hvordan vi enkelt kan forhindre en slik unødvendig plage. 

Jeg hadde nettopp besøkt Fat Fluffs Rabbit Rescue, og fikk derfor tilsendt bildene og historien fra bestyreren med det samme de fikk inn den forsømte jenta. Den andre kaninen som illustrerer tematikken er Brage Bjølsen, en langhåra type som ble reddet av Dyrebeskyttelsen i Oslo.

Jenny hadde smertefulle sammenfiltringer av pels.   Foto: Fat Fluffs Rabbit Rescue

Kaniner med lang pels får ofte sammenfiltret pels med påfølgende sår og infisert hud. Dette er forbundet med sterk smerte, og ofte må kaniner som ikke har fått tilstrekkelig stell barberes.  Kaniner vil normalt holde pelsen ren og fin ved å stelle seg selv, mens langhårede kaniner er avhengig av å børstes ofte i tillegg til å friseres jevnlig for å ikke utvikle alvorlige lidelser. Man ser gjerne tendenser til sammenfiltring av pels ved urinrøret og anus, noe som gjør at kaninen ikke klarer å holde seg ren i bakparten. Dette kan igjen føre til sviende urinskolding, og sammen med infiserte sår som skjules av digre pelsklumper, er kaninen ekstra utsatt for fluelarveangrep.

Jenny skal barberes             Foto: Fat Fluffs Rabbit Rescue

Jenny hadde bodd ute i et bur.  Familien hennes tok dessverre ikke tatt godt vare på henne, og valgte til slutt å gi "problemet" videre. Det var jo ganske tydelig at kaninen hadde et problem, mens andre med et mer "normalt" utseende også kan ha usynlige lidelser og plager folk ikke er klar over. 

Brage Bjølsen på fanget mitt noen time etter redningsaksjonen.      Foto: Selfie

Et eksempel på sistnevnte er Brage Bjølsen. Han ble reddet inn fra gata i Oslo en kald januardag for noen år siden. Først da jeg holdt ham merket jeg hvor liten og tynn han var under all pelsen, men også de urovekkende mange klumpene han hadde på bakbeina, i nakken og ved rumpa. Det kjentes ut som om han hadde flere ekstra haler. Det stinket naturligvis av klumpene, som var fylt med pels, møkk og urin.

Folk som ser kaniner som Brage tror ofte de er friske. Pelsen ser jo fin ut, helt til du kjenner på den og undersøker kaninen skikkelig. Den tidligere nevnte sammenfiltringen av pels er et vanlig problem hos kaninraser med denne lange pelstypen. 

Brage Bjølsen spiste heldigvis godt den samme kvelden vi tok ham inn, men hadde åpenbart ubehag forbundet med pelstuggene. Vi kan tenke oss at den tynne huden ble strukket, eller at pelsklumpene lugget ham når han forsøkte å bevege seg og hoppe normalt. Når vi vet at den sarte huden også hadde sår og var infisert, skal det ikke mye fantasi til for å forstå at det var godt å få av pelsen dagen etter. Da hadde vi nemlig time på klinikken, i regi av Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus.

Store og svært smertefulle klumper i pelsen til Brage      Foto: Marit Emilie Buseth

Brage fikk en god klipp av kroppen og ble barbert der det var nødvendig. Han fikk også behandling for sår og betent hud. I tillegg fikk han en ny og kaninvennlig frisyre. Endelig kunne han se skikkelig, og vi oppdaget noen nysgjerrige øyne. 

Er det sånn det ser ut? Brage blir ivrig og nysgjerrig når kroppen kjennes bedre og han ser mer av verden.     Foto: Marit Emilie Buseth

Kaniner har store øyne som er plassert på hver sin side av hodet. Det er en tilpasning blant byttedyr hvis overlevelse er avhengig av å kunne følge med på rovdyr både på og under bakkeplan, samt i luften. Øynenes plassering gjør at kaninen ha utvidet synsfelt og skal være i stand til å se 360-graders vinkel. Dette synsfeltet ødelegger vi ved å avle frem lang pels, noe som følgelig kan føre til mer nervøse og utilpasse kaniner. Det er uansett forstyrrende og irriterende for et dyr som skal ha mulighet til å se til alle kanter, og jeg anbefaler av velferdsmessige årsaker frisering av alle langhårede kaniner. 

Klipp forsiktig rundt øynene og unngå værhårene. Få hjelp om nødvendig.   Foto: Marit Emilie Buseth

Lang pels gir også kaninen ekstra utfordringer knyttet til å takle varmen, i tillegg til å være ekstra utsatt for fordøyelsesplager i mage og tarm grunnet inntak av pels, som naturlig nok kan være høyere enn for normalhårede dyr.

Jenny blir kvitt noe av pelsen sin. Her måtte de være flere som passet på. Det var mange smertefulle klumper med pels og mye sår hud. Jeg kan love dere at det var en glad kanin som spratt omkring etterpå.

Både Jenny og Brage Bjølsen har gode liv i dag. Begge lever med gode venner, har store og fine boligområder og omsorgsfulle og flinke mennesker til å passe på seg. Se så godt det var for dem å få av noe av pelsen.