Om å være fosterhjem for kanin

Even

Even

Som leder i Norges Kaninforening, aktiv i Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus og forfatter av Den store kaninboka ser jeg daglig eksempler på hjemløse eller nødstedte kaniner, samt fortvilte eiere som søker nye hjem til egne dyr. Markedet er mettet av kaniner, men det er heldigvis stadig flere som velger å ta til seg omplasseringskaniner fremfor å støtte videre produksjon. For at organisasjoner som Dyrebeskyttelsen skal kunne hjelpe kaniner er vi avhengig av gode fosterhjem, samt at de adopteres videre til fine hjem.

Når vi er i dialog med nye potensielle fosterhjem er det mange spørsmål som stilles og mange svar som skal gis. Det blir mye av det samme som gjentas, så for å forenkle videre prosesser vil jeg i dette innlegget gi en grunnleggende innføring i det å være fosterhjem.

To fosterbarn i DOOA Foto: Camilla Damgård

To fosterbarn i DOOA Foto: Camilla Damgård

Hva gjør organisasjonen jeg er fosterhjem for?

Ulike organisasjoner og lokalavdelinger kan ha noe ulike praksis, men i Norges Kaninforening og Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus vil vi ha tilsvarende retningslinjer. Vi vil dekke nødvendige utgifter, som veterinær, mat, dostrø og utstyr etter avtale, og naturligvis stille opp med råd og veiledning mens du er passer dyr for oss.

Kan jeg være fosterhjem?

Vi hjelper mange kaniner. De har ulike historier og bakgrunn, men felles for alle er at vi skal gi dem gode liv. Som fosterhjem er det viktig å tenke gjennom følgende:

  • Kaninen må ha en tilfredsstillende bosituasjon. Vi ønsker ikke at kaniner skal være i bur, men at de skal få ha muligheten til å hoppe omkring og være i bevegelse. Det er derfor viktig at kaninene tilbys nok plass til å kunne bygge muskulatur og utøve naturlig atferd. Mer om dette senere i innlegget.

  • Kaninene skal i utgangspunktet bo i fosterhjemmet til de blir omplassert. Når omplassering finner sted varierer, og alt fra noen uker til et år er normalt. Det vil naturligvis være mulig å finne løsninger for avlastning i ferien etc, men vi ønsker primært at kaninene skal flytte minst mulig, da dette er en belastning for dem.

  • Som fosterhjem må du sette av tid til daglig stell og omsorg. Det må også påregnes oppfølging ved sykdom, kastrering og lignende. Noen kaniner krever mer enn andre, men man må være forberedt på at det uansett vil gå med en del tid.

  • For at vi skal kunne annonsere for omplassering, er vi avhengig av at fosterhjemmet tar bilder av og forteller om kaninen. Når nye hjem godkjennes er det også forventet at de kan hilse på kaninen i fosterhjemmet og hente kaninen der.

  • Vi kan ikke garantere for at kaninene er renslige eller vant til å være innendørs. Det er derfor viktig at du som fosterhjem er klar over at do-trening og sikring av områder må påberegnes. Mer om dette i eget punkt.

  • Kaniner har sosiale behov, og om man er fosterhjem for en enslig kanin vil det kreve mer sosialisering enn om man har to. Noen av kaninene kan være trygge på mennesker, mens andre krever med tålmodighet.

  • Man kan ikke la fosterkaninen bli venner med eventuelt egne kaniner. Om kaniner bondes er det for å være sammen. Les mer om bonding av kaniner her.

Kokos

Kokos

Generelt om boforhold

Noen har kaniner som bor ute i tilrettelagte kaninhus med utegårder, mens andre har de boende inne, omtrent som en hund eller katt. Med kunnskap om artens biologi, atferd og sosiale behov, er det uansett noen grunnleggende råd man kan gi når det kommer til dyrets bomiljø.

  • Løpeplass

Kaniner vil alltid ha behov for å kunne bevege seg og løpe når de ønsker det. Et godt underlag er derfor viktig å ha på den tilgjengelige plassen. 

  • Skjulested 

Kaniner vil alltid ha behov for et sted de kan være trygge og i fred. De bør derfor ha tilgang på små hus, huler, bokser eller annet de kan søke tilflukt i.

  • Stimuli

Kaninene må ha muligheten for å stimuleres og aktiviseres. De vil ha noe å gnage på, en gravekasse eller et uteområde å krafse i, sosialt samvær og muligheten for utforske områder. Å utvide boligområdet er ofte spennende og populært. Om man bor inne kan man da la kaninen gå på rom den normalt sett ikke har adgang til, og om de bor ute kan man bygge en ekstra løpegård med kompostgjerder, for at de skal få løpe litt utenfor kaningården.

  • Dokasse 

Kaniner bør alltid ha tilgang på en dokasse (Les mer under eget punkt senere i innlegget)

Huskaniner

Noen velger å la kaninene være frittgående i hele boligen, mens andre avgrenser områder med kompostgjerder eller gir dem et eget rom.

  • Kaninsikring av bolig 

Det kanskje viktigste er å skjule ledninger, holde planter unna rekkevidde og dekke til utsatte lister eller skifte disse med et annet og mindre interessant materiale. Det kan være litt tilpasning og tilrettelegging i starten, men når det først er gjort er det gjort.

  • Tepper og løpebaner

Det er viktig for kaninens trivsel at den har mulighet til å løpe og bevege seg normalt. Den skal ikke bare snike seg omkring på glatte gulv, men kunne ta fart og sprette av sted i full fart på et godt underlag. Sklisikre tepper og løpebaner er derfor noe alle med kanin i hus bør ha.

  • Kaniner lukter ikke vondt

Kaniner lukter ikke vondt. Det er skitne dokasser og eventuelle bur som gir en stank som setter seg i pelsen. Friske kaniner i rene omgivelser steller seg selv og lukter godt.

Tips fra boka mi Rabbit Behavior, Health and Care

Tips fra boka mi Rabbit Behavior, Health and Care

Mandel, Even og Harald har sklisikre og mye tepper hos undertegnede

Mandel, Even og Harald har sklisikre og mye tepper hos undertegnede

Utekaniner

Tidligere har mange trodd at kaniner kan oppbevares i små bur i kulde og trekk, mens vi nå vet at disse dyrene ikke har det godt. De har behov for et lunt hus og tilhørende løpegård, og den optimale temperaturen for arten er faktisk mellom 15 og 21 grader. Det er likevel mulig å gi uteboere gode liv året rundt, men det krever litt mer tilrettelegging og planlegging enn tidligere antatt.

  • Hus og varme 

Kaniner som bor ute må ha et isolert hus som beskytter mot ekstreme temperaturer. På vinteren bør det være mildt temperert og optimalt holde en temperatur på rundt 5-7 plussgrader. Da blir ikke temperaturforskjellen så stor når kaninen løper ut og inn, men kaninene vil fremdeles unngå frost og kunne slappe av inne.  En varmelampe er godt å ligge under.  

  • Utegård 

Utekaniner må alltid ha tilgang på en rovdyrsikker utegård. Den må også sikres i taket, da fugler, streifende katter og andre rovdyr kan snike seg inn og skade og drepe byttet.

  • Skygge

Pass på så kaninene alltid har tilgang på skygge. Kaninene får lett heteslag på sommeren og må aldri fanges i direkte sollys, men alltid ha muligheten for å oppsøke kjøligere områder.

  • Ikke frossent vann 

Det bør aldri være så kaldt at vannet fryser. Kaninene skal alltid ha tilgang på rennende vann.

  • Selskap

Det er spesielt viktig at kaniner som bor ute har en kaninvenn å tilbringe tiden med. Det er ensomt og trist å bo ute alene

Kaninhus Foto: Janne Folkenborg

Kaninhus Foto: Janne Folkenborg

Dokasse

Kaniner er fra naturens side renslige dyr, og det er normalt sett ikke vanskelig å få en kanin til å bruke dokasse, simpelthen ved å kastrere dyrene og tilby høy å spise når de sitter i toalettet.

Mange kaniner tar poenget raskt og gjør nesten utelukkende fra seg i dokassen, simpelthen ved å kastrere og tilby høy å spise når de sitter i toalettet. Enkelte kan ha behov for mer aktiv dotrening, noe som også avhenger av tidligere boforhold.

Som dokasse kan man bruke en burbunn, som på bildet under her, ulike kasser av plastikk, kattetoalett mm. Som dostrø er det fint å bruke en form for pellets. Personlig foretrekker jeg papirbasert pellets, som Toalett, Yesterdays News, Back 2 Nature mm, mens andre liker trebasert pellets eller fyringspellets (kan vannes ut) Pellets vil uansett være mer absorberende og bedre for kaninene enn spon, da dette kan støve og irritere luftveier. Kattesand må aldri benyttes til kanin, da sand som klumper seg i kontakt med væske kan føre til alvorlig blokkering i tarmen.

Melis spiser og gjør fra seg i dokassa

Melis spiser og gjør fra seg i dokassa

Kosthold

Kaniner er designet for å spise mye næringsfattig og fiberrik plantekost, og for å holde dem sunne og friske må vi følge anbefalte kostholdsråd. Les om hva kaninene skal spise i innlegget du kommer til ved å gå inn på følgende innlegg

Matsirkel-prosent.png

Om å følge med på helse og form

Når man er fosterhjem for kanin er det viktig å kunne se når noe er galt. Som byttedyr forsøker kaninene å skjule at de har vondt noe sted, men det er heldigvis måter vi kan avsløre dem på. Jeg pleier å si at all form for endring er noe man bør legge merke til, som f.eks at kaninen slutter å spise høy, at avføringskulene blir færre og mørkere, at kaninen beveger seg mindre enn normalt, at den blir hissig etc. Ved mistanke om at noe er galt, f.eks ved at kaninen nesten ikke spiser høy, må organisasjonen kontaktes, slik at de kan avgjøre om dyret må til veterinær.

Om kastrering

Fosterhjem må regne med å ta med kaniner til kastrering hos veterinær, og da følge opp dyret i etterkant. Les om inngrep og pleie i innlegget under.

Om kaninen er dårlig og ikke spiser

Etter kastrering eller ved annen sykdom kan kaniner slutte å spise. Da er det nødvendig å gi Critical Care, som beskrevet i innlegget under.

Criticalcare,+syk+kanin,+kanin+spiser+ikke,.jpeg

Hva trenger jeg?

Skjermbilde 2019-02-20 kl. 19.13.26.png

Om du er ny som fosterhjem eller ikke har hatt kanin tidligere, er det naturligvis litt utstyr som må på plass. Jeg vil forsøke å liste opp det mest nødvendige i en slags startpakke.

Skjermbilde 2019-02-20 kl. 19.19.21.png
  • Høy. To gode naboer er eksempel på leverandør av godt høy. Dette selges i mange dyrebutikker, på Felleskjøpet mm.Det er det samme høyet som Norsk Høy, som bl.a kan kjøpes på Europris.

  • Pellets. Her må man gi en av de foretrukne merkene, som er listet opp i innlegget om kosthold

  • Dokasse. Her kan man bruke et kattetoalett, en plastkasse fra f.eks Ikea, en burbunn etc. Pass på at den er tilstrekkelig stor, da kaniner liker å ha litt god plass. Om man har to eller flere kaniner kan det også være nødvendig med større eller flere kasser.

  • Dostrø. Man må ha dostrø som er egnet til kanin. Dette kan være papirbasert pellets, som Toalett, Yesterdays News eller lignende, eller papirbasert pellets av ulikt slag. Noen bruker også fyringspellets som vannes ut for å bli mykt.

  • Skål å drikke fra. Kaniner foretrekker å drikke fra skål. Det er ikke nødvendig å kjøpe en drikkeflaske.

  • Tepper. Teppene bør være lette å rengjøre, samt ha et sklisikkert underlag. På butikker som IKEA og lignende kan man finne en rekke rimelige tepper.

  • Kompostgjerder. Dette er ikke noe man nødvendigvis trenger, men det er veldig praktisk å ha om man må dele inn ulike områder, avgrense et område mm. Kompostgjerder kommer i pakker på 4 elementer og kjøpes på Biltema. Se mer om gjerdene og hvordan de kan brukes her.

Hva man ikke skal kjøpe

Det selges mange produkter til kanin som ikke er nødvendig, men som mange tror man bør kjøpe. Jeg vil derfor liste opp noen varer man kan styre unna.

  • Mineral- eller saltstein. Dette selges i dyrebutikker, men er ikke noe kaninene skal ha.

  • Vitaminer. Styr unna. Kaniner trenger ikke annet vitamintilskudd enn det de får i seg gjennom anbefalt kosthold.

  • Youghurtdrops. Dette selges også i dyrebutikker, men er ikke heldig for kaninmager som er laktoseintolerante.

  • Bur

Les mer om adopsjon hos DOOA her. Her kan du også fylle ut et søknadsskjema om å bli fosterhjem

15073297_877528172383333_7262951412626396719_n.jpg