Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka
Jeg er åpenbart glad i kaniner, så hvorfor vil jeg begrense avl? Om man får kull på kaniner bidrar man nødvendigvis til en ytterligere produksjon av et dyr det allerede er for mange av. En overpopulasjon av arten gjør at mange opplever å bli dumpet, levert inn til avlivning eller å bli oppbevart i et lite bur hele livet. Det er rett og slett flere kaniner enn det er gode hjem, og jeg og mange andre jobber hardt for å finne nye familier til de som trenger en ny sjanse. De som får kull vil også oppleve at det kan være vanskelig å finne gode nok hjem til alle ungene, og da må man heller beholde dem selv, noe ikke alle er forberedt på. Jeg har derfor alltid jobbet for å øke bevisstheten om ansvaret det er å sette levende individ til verden. Det er ingen lek. Det vil imidlertid alltid komme kull, enten tilsiktet eller som følge av et uhell, og jeg vil derfor skrive litt om hva man bør vite, hva man bør forberede seg på, samt hvordan man tar best vare på alle kaninene. Jeg vil også ta for meg pleie og stell av kaninunger som av en eller annen grunn ikke får melk fra moren sin.
Jeg innledet artikkelen med bildet av Melis og boka vår Rabbit Behaviour, Health and Care, da covermodellen også representerer det å ha behov for en ny sjanse. Hun bor hos oss i dag fordi noen ikke klarte eller ønsket å ta ansvaret de engang påtok seg.
Dagen etter at kaninjenta var reddet inn av Dyrebeskyttelsen fødte hun fem unger. Heldigvis rakk hun ikke å føde dem ute i skogen, der hun hadde blitt dumpet. Fostermor bygde raskt en binge til mor, slik at hun kan gå til og fra ungene som hun ønsker. I tillegg har ungene mulighet til å aktivisere seg og bruke kroppne når de blir gamle nok til det. Mor besøker dem kun èn gang i døgnet for å gi dem sin næringsrike melk. NB: Det må understrekes at bingen er nyinnflyttet. Fravær av lort og rot er ikke representativt. Foto. Linn Krogstad
Boforhold
Boforhold og øvrig utstyr bør være i orden. I tillegg til at kaninmor- og far må separeres i god tid før fødselen må det også tilrettelegges for en redeplass på stedet hunnen skal bo. Man vil se at moren napper av egen pels og bygger et reir i påvente av fødselen. Da gravide hunner vil beskytte reiret, vil hun gjerne oppføre seg mer aggressivt enn normalt. La henne være i fred og holde på med sitt i denne perioden.
Fra naturens side vil ikke kaninmor tilbringe noe særlig tid med ungene. Hun vil besøke dem en eller to ganger i døgnet, la dem die melk i fire-fem minutter, før hun forlater dem igjen. Det er derfor helt normalt at man ikke ser kaninmoren tilbringe tid med ungene. Kaninmor gjør dette for å forsvare ungene sine mot rovdyr. Hun ønsker ikke å tiltrekke oppmerksomhet til reiret. For å ta hensyn til denne instiktive atferden må man tilrettelegge boforholdene slik at hun slipper å være sammen med ungene sine hele tiden. La mor ha en reirkasse, men også muligheten til å gå ut og inn av denne som hun vil. Plassen utenfor reirkassen må også være stor nok til at hun faktisk kan forlate ungene. La gjerne et eventuelt bur stå åpent slik at mor kan gå fritt i rommet, eller lag binger som vist på bildet. Mor kan forlate bingen, og ungene kan herje omkring på et kontrollert område når de etterhvert kryper ut av redet.
Marikken som ble reddet av Dyrebeskyttelsen fødte også et kull. Foto: Marit Emilie Buseth
Etter et par uker vil ungene røre seg mer og mer og kave omkring i reiret. De vil våge sge utenfor , og det er da viktig at de får rom nok til å tøyse, trene og øve seg på å være kanin. Bildene av kaninen med denne bingen ble funnet ute i skogen og reddet inn av Dyrebeskyttelsen for ett år siden. Allerede dagen etter fødte hun et kull med unger, og den fine bingen er i fosterhjemmet hvor hun ble boende med kullet sitt.
Far kan gjøre mor gravid igjen umiddelbart etter fødsel. Om man får et uventet kull må man derfor fjerne far før fødsel eller så raskt som mulig. Ellers kan man vente seg et nytt kull igjen etter omlag 30 dager.
Kaninmor er som regel en god mor. En mor som enten dreper, skader eller neglisjerer ungene sine er stresset, gjerne som følge av lite tilfredsstillende boforhold, stress som følge av flytting, manglende mulighet til å fjerne seg fra ungene. Nærhet til andre hunner vil også kunne lede til stress, til tross for at de holdes i separate bur, som i seg selv er et lite tilfredsstillende bomiljø. En mor vil også normalt sett gi ungene nok melk og næring, men i tilfeller hvo hun ikke klarer dette, eller om mor er død, er det viktig å vite hva man skal gjøre for å redde ungene.
Pleie av kaninunger som ikke får melk av mor
Om mor er død må ungene fremdeles få i seg melk. I Norge har det tidligere vært Vikingmelk som er mest vanlig å gi, men det er nå ute av produksjon. Nå kan man heller få tak i Tørsleffs Kondensert, usøtet melk på vanlige matbutikker. I tillegg kan man få Small animal milk fra Beaphar hos enkelte dyrebutikker/klinikker.
Sørg for å gi kaninungene så mye de vil slurpe i seg 4-5 ganger i døgnet. Husk at melken skal være kroppstemperert. Har man ikke de nevnte alternativene tilgjengelig kan man i nødsfall blande ut litt vanlig fløte med vann, men sørg for å få et bedre alternativ så raskt som mulig.
Når man gir melk til kaninunger er det viktig å ikke tvinge den i dem. Bruk en pipette og la dem drikke så mye de ønsker.
Melken til kaninmor er langt mer næringsrik enn noe vi kan gi, og vi må derfor gi dette oftere enn om de hadde fått morsmelk.
Kaniner er laktoseintolerante, men når ungene fremdeles er så unge at de drikker melk fra mor tåler de dette. Det er først når de vokser til at laktosen i meieriprodukter blir skadelig.
Marikken fikk også fin binge til seg og sin familie. Husk at et bur aldri er nok! Foto: Marit Emilie Buseth
Om ungene
Kaniner blir født uten pels. De er også døve og blinde og vil ligge i en klump sammen med sine søsken. De holder seg gode og varme i reiret. Sjekk etter om alle er i live og fjern eventuelt døde unger. Om en av ungene faller ut av reiret løfter du den forsiktig tilbake igjen. De utvikler raskt pels, og når de er omlag ti dager gamle, åpner de øynene. Fra de er ti dager gamle bør man også begynne å sosialisere dem noe mer, håndtere dem og la dem bli vant til å omgås mennesker. Det beste man kan gjøre for å få trygge og fine kaniner er å la dem være en del av dagliglivet. La dem herje omring, danse og utforske. Vær imidlertid klar over at det blir en del rot og arbeid med mange kaninunger.
Hva spiser ungene?
Kaninungene lever på morens melk de første uene. Når kaninene er om lag tre uker gamle, vil de begynne å spise annen mat i tillegg. Det er viktig at de alltid har tilgang på høy, samt en anbefalt mengde fiberrik pelletstype beregnet for unge kaniner. Farmers, Oxbow og Selective har f.eks en pellets spesielt beregnet på unge dyr i vekst. Mor kan også spise ungdyrpellets når hun dier og skal få kreftene tilbake. Det tar på å få barn.
M-gjengen har ikke lært seg å stå i kø. M gjengen er et resultat av at mor og far ble dumpet med to kull unger i buret. Mor var allerede drektig med et tredje kull da Dyrebeskyttelsen fant dem plassert i et bur ved en trafikkert vei i Oslo. De var vel da blitt litt for mange for tidligere eiere. Pappa Max har alltid bodd med Marikken og ungene, med unntak av under kastrering og en periode i etterkant. Han har vært og er fremdeles en fantastisk far. Foto: Marit Emilie Buseth
Hvor lenge skal barn være med mor?
Kaninunger bør få være med mor og søsken iallefall til de er 8 uker gamle, gjerne mer. Tidligere råd om å fjerne unger fra familien når de 5-6 uker er uheldig for kaninenes helse og sosiale utvikling og frarådes på det sterkeste. Optimalt bør også ungene flytte videre parvis, eller i det minste til en annen kanin de skal bondes med.
Om kaninene har gode boforhold kan de bo sammen så lenge det er behov for det, så lenge man passer på å kastrere i tide. Man bør dobbeltsjekke kjønnene i 10-11 ukers alder, da det er lett å ta feil når man kjønnsbestemmer unge kaniner.
M-gjengen var på det meste 13 kaniner. Alle ble naturligvis kastrert. Noen ble adoptert bort, mens de fleste lever sammen den dag i dag, fire år etter dette bildet ble tatt. Foto: Marit Emilie Buseth
På gunn av tidlig kjønnsmodning av guttene, må moren kastreres når ungene er 11-12 uker gamle. Eventuelt tidlig kjønnsmodne sønner kan gjøre henne drektig, og for å unngå videre kull, kreft og hormonelt betinget atferd, bør mor uansett kastreres når hun har ammet ungene. Om mor ikke blir kastrert bør guttene kastreres når de er gamle nok til det, ca 11-12 uker, eller separeres fra mor inntil dette er gjort. Jentene blir kjønnsmodne noe senere enn gutta, men kan kasteres fra de er rundt 4 mnd. De fleste veterinærer i Norge ønsker imidlertid å vente til de er 5-6 mnd, så hør med din veterinær om hva hun ønsker.
M-gjengen ute i hagen sin. Foto: Marit Emilie Buseth
Lek og moro med M-gjengen Foto. Marit Emilie Buseth
