Kaninunger

Kaninunger i Dyrebeskyttelsen

Hei kaninbloggen

I dag er det Mandeldag og tittelen er en luretittel. Dyrebeskyttelsen lager selvfølgelig ikke kaninunger, men av og til er det likevel noen til adopsjon. Jeg var en sånn en selv. Noen forlot meg på Alexander Kiellandsplass i Oslo da jeg var 8 uker, men heldigvis kom Mamma og to venner og reddet meg. Det er snart 8 år siden og nå er jeg sjef i husstanden.

Noen kvittet seg med Noor og Noomi også. De var 8 uker og kunne naturligvis ikke ta vare på seg selv. Hva er det folk tenker på?

Heldigvis bor de nå i et fosterhjem og Mamma besøkte dem i dag.

De har bodd hos fosterfar i to uker og sjarmerer ham hver eneste dag. Han var på besøk hos oss i dag også og så helt forhekset ut når han skulle prate om dem. Jeg har kjent ham siden jeg var liten og ga ham tillatelse til å kose med meg likevel.

Mamma ble også begeistret for dem, men det skal ærlig talt ikke mye til. Hun får stjerner i øynene av et ekorn i hagen, og hva annet gjør han enn å sprette omkring, mase etter nøtter og ha buskete hale?

Kaninunge

Noor

Kaninunge

Noomi

Noor og Noomi er to trygge og glade søstre. De er kontaktssøkende og fornøyde, kommer og snuser og lar seg både hilse på og koses litt med. De er også fungerende støvkluter og drar med seg det de finner med den lange pelsen sin, så den tror jeg Mamma ville klippet litt, men hun friserer jo alle som kommer innom.

Kanskje hun egentlig burde vært frisør?

Fosterfar har laget en fin inngjerding til jentene og har god underholdning når de spretter omkring og flopper rundt sin egen akse. Det er helt tydelig at de koser seg.

Søstrene er ikke kastrerte ennå, men kan gjerne flytte til et godt adoptivhjem allerede nå, da med avtale om at Dyrebeskyttelsen dekker kastrering og helsesjekk som normalt når tiden er inne. Ta kontakt med Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus om du vil vite mer om Noor og Noomi eller kanskje noen av de mange andre kaninene som leter etter nye hjem.

Kaninbur

Kanininngjerdingen

Jeg tror nok Mamma vil besøke dem igjen.

Hilsen Mandel

Uavklart lederkabal og kaninunger

Etter at Mandel varslet sitt overraskende kandidatur som toppsjef er det ennå ikke fattet et endelig hierarki. Organisasjonskartet er uavklart og det er forventet at flere hatter skal byttes.

Mandel på topp?

Mandel på topp?

Etter at Jonas forsøkte seg på et kupp har det vært litt baluba her, men det stort sett går fint. At det er endringer på gang er klart, men det ble nok kanskje ikke helt som Jonas hadde sett for seg. Da det omsider så ut til at Even ga seg, bestemte nemlig Mandel seg for å rykke inn. Rotta Jonas hadde ikke så mye å stille opp med mot Mandels erfaring, så det spørs om det ikke er hun som tar over styringen.

Mandel har tross alt gått i lære av Melis, så det er klart hun har et fortrinn. Jonas kan eventuelt ta stillingen som nestleder, så kan jeg og Even ha litt løsere oppgaver. Det synes jeg er helt topp og ser personlig ingen grunn til å mase om titler.

Alt i alt har det vært en stille dag for de av oss som ikke bråker. Om det blir litt leven bare finner jeg meg et annet sted å sove.

Noen som ikke får hvile så mye for tida er fostermoren i Dyrebeskyttelsen Nord Jæren vi blogget om for et par dager siden. Plutselig kom det nemlig ni kaninunger til på døra.

Kaninunger

Kaninunger

En fyr hadde skutt en kaninmor og tilbake lå et rede med disse kaninungene. De ble etterhvert tatt inn av noen som så opptrinnet og i etterkant fikk altså fostermora disse i en pappeske. Det viktigste nå er jo å holde liv i de små, men hun er kjempeflink og følger godt opp, gir melk, veier og passer på.

Kaninunger

Kaninunger

De er veldig søte, men det blir jo mye jobb med dem. I tillegg reddet de den drektige kaninmora, som fødte tre unger for et par dager siden. Men hva kan man gjøre? Man må jo gi ungene en sjanse. Jeg har fått det selv en gang jeg, så jeg vet hvor viktig det er.

Ta gjerne kontakt med Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Jæren om du kan hjelpe, enten nå eller senere ved å adoptere småttisene. Den kaninansvarlige der er kjempeflink og snill, det vet jeg fordi jeg hører på når hun prater med Mamma i telefonen.

Det er altså mye som skjer for tida, både her og der. Følg med på fortsettelsen her på Kaninbloggen.

Hilsen Kokos

Ronja og røverne

Mandel og Even

Mandel og Even

Mandel er aldri langt unna og akkurat nå tigger hun etter kos. Er det noen kaniner som kjenner seg igjen der? Når noen pusser pelsen sin er det ofte en eller annen som legger hodet håpefullt ned og venter på en streifetunge. Typisk. Jeg gjør det samme.

To andre som ofte er limt sammen er Frodo og Polly.

For ti år siden var det noen som satt fra seg et bur i en park. I buret var det møkkete strø, larver og en kanin som het Frodo. Det var iallfall det venninna til Mamma kalte ham da hun ble adoptivmor, og siden har han levd livets glade dager som en del av hennes familie.

Etter at Frodo flytta inn tok det ikke lang tid før Frida kom også. Hun hadde blitt etterlatt på en togstasjon og gikk ute og frøs og sultet i et par uker før hun ble reddet.

De to kaninene var kjærester helt til Frida ble syk for to år siden. Frodo ble en sørgende enkemann og var virkelig trist. Han ville ikke spise og ble helt apatisk, men kviknet til med det samme Polly kom inn bildøra. De kjørte en tur og siden har de altså vært sammenklistra.

Det morsomme er at Polly egentlig heter Ronja. Det er iallfall det Mamma kalte henne da hun hentet den stusselige jenta hos Mattilsynet. Ronja var en del av en svær dyrevernssak med over hundre kaniner for tre år siden. Da var det full mobilisering i Dyrebeskyttelsen og vi hadde til og med ei lita jente som ligna på Melis på kjøkkenasyl noen dager. Hun ble hentet av Kaninhjelpen Bergen sammen med noen andre, så det var litt av en samarbeid for å klare dette altså.

Uansett, Ronja bodde i et fælt og lite fuglebur med barna sine. Hun hadde 9 små røvere.

Ronja og  røverne i  “fugleburet”.

Ronja og røverne i “fugleburet”.

Endelig i trygghet på Empet Storo Dyreklinikk

Endelig i trygghet på Empet Storo Dyreklinikk

Mamma og en røver

Mamma og en røver

Polly er altså Ronja, og det nye navnet fikk hun fordi hun bodde i et fuglebur. Røverne gikk det også godt med og alle fikk nye sjanser på grunn av Dyrebeskyttelsens innsats. Det er ganske fint å adoptere noen som trenger hjelp ikke sant?

I morgen skal forresten Kokos blogge om ti kaninunger. Pluss tre. Tretten kaninunger i morgen altså, så følg med!

Hilsen Even

Kaninkull

Hei dere. Som jeg blogget om i går ventet Arwen kaninunger og bygget rede sent i går kveld. I dag tidlig kunne fostermoren hennes se at det lå tre fine unger i redet. Gratulerer.

Jeg vil naturligvis følge dem opp videre her. Arwenungene er hos Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Jæren, så ta gjerne kontakt med dem om du vil adoptere kaniner.

Det er bra det ikke kom flere, for ofte blir det en hel skokk med unger. Det er vanskelig å finne gode nok hjem til alle sammen, så derfor bør alle tenke seg godt om før man får kull. Jeg har derfor tatt ansvar og blitt kastrert og anbefaler alle andre å gjøre det samme.

Hilsen Jonas.