Kaninunger i Dyrebeskyttelsen

Hei kaninbloggen

I dag er det Mandeldag og tittelen er en luretittel. Dyrebeskyttelsen lager selvfølgelig ikke kaninunger, men av og til er det likevel noen til adopsjon. Jeg var en sånn en selv. Noen forlot meg på Alexander Kiellandsplass i Oslo da jeg var 8 uker, men heldigvis kom Mamma og to venner og reddet meg. Det er snart 8 år siden og nå er jeg sjef i husstanden.

Noen kvittet seg med Noor og Noomi også. De var 8 uker og kunne naturligvis ikke ta vare på seg selv. Hva er det folk tenker på?

Heldigvis bor de nå i et fosterhjem og Mamma besøkte dem i dag.

De har bodd hos fosterfar i to uker og sjarmerer ham hver eneste dag. Han var på besøk hos oss i dag også og så helt forhekset ut når han skulle prate om dem. Jeg har kjent ham siden jeg var liten og ga ham tillatelse til å kose med meg likevel.

Mamma ble også begeistret for dem, men det skal ærlig talt ikke mye til. Hun får stjerner i øynene av et ekorn i hagen, og hva annet gjør han enn å sprette omkring, mase etter nøtter og ha buskete hale?

Noor

Noomi

Noor og Noomi er to trygge og glade søstre. De er kontaktssøkende og fornøyde, kommer og snuser og lar seg både hilse på og koses litt med. De er også fungerende støvkluter og drar med seg det de finner med den lange pelsen sin, så den tror jeg Mamma ville klippet litt, men hun friserer jo alle som kommer innom.

Kanskje hun egentlig burde vært frisør?

Fosterfar har laget en fin inngjerding til jentene og har god underholdning når de spretter omkring og flopper rundt sin egen akse. Det er helt tydelig at de koser seg.

Søstrene er ikke kastrerte ennå, men kan gjerne flytte til et godt adoptivhjem allerede nå, da med avtale om at Dyrebeskyttelsen dekker kastrering og helsesjekk som normalt når tiden er inne. Ta kontakt med Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus om du vil vite mer om Noor og Noomi eller kanskje noen av de mange andre kaninene som leter etter nye hjem.

Kanininngjerdingen

Jeg tror nok Mamma vil besøke dem igjen.

Hilsen Mandel

Klippe kanin

Hei sveis!

Jeg likte så godt å være gjesteblogger at jeg tok over Kaninbloggen i dag også. Jeg har tross alt en del å formidle og i dag er jeg pelsblogger. Fostermor er nemlig svært opptatt av pelstrender og pleier å frisere kaninene med lang pels. Jeg var intet unntak og fikk meg en stuss ved ankomst.

-Da kommer du til å se så mye bedre, sa hun.

Jeg må si jeg ble overrasket over hvor godt syn jeg hadde. Plutselig så jeg til alle kanter, slik som kaniner faktisk skal gjøre. Det var også utrolig deilig å bli kvitt det lange skjørtet mitt, som fort har blitt tuggete og irriterende å stelle. Jeg var litt nervøs for om jeg ville kle den nye sveisen, men jeg er naturligvis enda søtere.

Her kan dere se meg før og etter.

Noen vil kanskje si at fostermor umulig kan være utdannet frisør. Det er sant, men selv om det ikke alltid blir jevnt er hun stø med saksa og jeg var trygg. Det er tross alt det viktigste.

Den fastboende Kokos blir visst barbert når det er som varmest på sommeren, men får også en stuss rundt hode og rumpe av og til. Vi har visst den samme pelstypen og ser egentlig ganske like ut. Her er Kokos med sommersveisen 2021.

Vi ser ganske like ut altså, men det er jo helt tilfeldig. Det samme gjelder navnene våre. Kokos og Sukker. Mandel bor her også, og før var det Melis som var sjef.

Her ser dere meg igjen. Før og etter frisørtimen med papirsaksa.

Ellers kan jeg si at det er helt topp å være her. Jeg vil jo helst ut til de andre tre kaninene Kokos, Mandel og Jonas, men fostermor er grei og er mye på rommene mine sammen med meg. Hun åpner også tilgangen til sofaen når hun er her i våken tilstand, så i dag lekte jeg i den sammenrullede dyna hennes.

Vi har det fint sammen!

Jeg håper jeg får meg et like godt hjem hvor jeg kan bo på permanent basis og gleder meg til å få en kaninkompis.

Hilsen Sukker, fosterkanin i Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus.