To hvite kaniner i varmen

Hei kaninbloggen!

Nå er jeg ikke gjesteblogger og fosterbarn mer, men en av fire fastboende. Nå gjorde jeg jo mitt for å sjarmere fra første sekund, så det var vel ikke overraskende for noen.

Selv om det har vært en stri tørn å bli venner med de tre andre kaninene i huset har jeg vært kjempefornøyd med å bo her hver eneste dag. Jeg er en gladlaks!

Dette er ikke meg!

Som dere ser er jeg og Kokos ganske så like. Mamma er heldigvis en dyktig frisør, så vi har samme stilige frisyre.

Jeg har blå øyne og Kokos har røde. Jeg er passe liten og Kokos passe stor.

Jeg vet at Mamma holder kurs om kaniner og kaninhold og slikt, men jeg tror ikke hun har gått på frisørskole akkurat. Men som hun selv sier, komfort er det viktigste, og vi blir ganske varme i all den pelsen. Særlig min vokser raskt og blir litt irriterende og i veien. Jeg ser dårligere, får tuggete pels i rumpa og ikke minst veldig varm.

Kokos er egentlig et langt og rart dyr

En boks med Kokos

Når det blir alt for varmt er det faktisk bedre inne. Her er vinduer dekket til og vi er så heldige og ha varmepumpe med aricondition på. Det er helt fantastisk! Mamma forsøkte den for første gang i går og det ble svalt og kjølig med det samme.

Det går visst an å kjøpe en maskin som kun kjøler ned rommet også, men ellers er det mulig å prøve seg på flere triks du kan lese om i innlegget nedenfor.

Sukker i sofaen

Nå skal vi ha siesta, og det liker jeg ofte å ha på sofaryggen.

Hilsen Sukkeranders

Klippe kanin

Hei sveis!

Jeg likte så godt å være gjesteblogger at jeg tok over Kaninbloggen i dag også. Jeg har tross alt en del å formidle og i dag er jeg pelsblogger. Fostermor er nemlig svært opptatt av pelstrender og pleier å frisere kaninene med lang pels. Jeg var intet unntak og fikk meg en stuss ved ankomst.

-Da kommer du til å se så mye bedre, sa hun.

Jeg må si jeg ble overrasket over hvor godt syn jeg hadde. Plutselig så jeg til alle kanter, slik som kaniner faktisk skal gjøre. Det var også utrolig deilig å bli kvitt det lange skjørtet mitt, som fort har blitt tuggete og irriterende å stelle. Jeg var litt nervøs for om jeg ville kle den nye sveisen, men jeg er naturligvis enda søtere.

Her kan dere se meg før og etter.

Noen vil kanskje si at fostermor umulig kan være utdannet frisør. Det er sant, men selv om det ikke alltid blir jevnt er hun stø med saksa og jeg var trygg. Det er tross alt det viktigste.

Den fastboende Kokos blir visst barbert når det er som varmest på sommeren, men får også en stuss rundt hode og rumpe av og til. Vi har visst den samme pelstypen og ser egentlig ganske like ut. Her er Kokos med sommersveisen 2021.

Vi ser ganske like ut altså, men det er jo helt tilfeldig. Det samme gjelder navnene våre. Kokos og Sukker. Mandel bor her også, og før var det Melis som var sjef.

Her ser dere meg igjen. Før og etter frisørtimen med papirsaksa.

Ellers kan jeg si at det er helt topp å være her. Jeg vil jo helst ut til de andre tre kaninene Kokos, Mandel og Jonas, men fostermor er grei og er mye på rommene mine sammen med meg. Hun åpner også tilgangen til sofaen når hun er her i våken tilstand, så i dag lekte jeg i den sammenrullede dyna hennes.

Vi har det fint sammen!

Jeg håper jeg får meg et like godt hjem hvor jeg kan bo på permanent basis og gleder meg til å få en kaninkompis.

Hilsen Sukker, fosterkanin i Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus.