Hei kaninbloggen!
Nå er jeg ikke gjesteblogger og fosterbarn mer, men en av fire fastboende. Nå gjorde jeg jo mitt for å sjarmere fra første sekund, så det var vel ikke overraskende for noen.
Selv om det har vært en stri tørn å bli venner med de tre andre kaninene i huset har jeg vært kjempefornøyd med å bo her hver eneste dag. Jeg er en gladlaks!
Som dere ser er jeg og Kokos ganske så like. Mamma er heldigvis en dyktig frisør, så vi har samme stilige frisyre.
Jeg har blå øyne og Kokos har røde. Jeg er passe liten og Kokos passe stor.
Jeg vet at Mamma holder kurs om kaniner og kaninhold og slikt, men jeg tror ikke hun har gått på frisørskole akkurat. Men som hun selv sier, komfort er det viktigste, og vi blir ganske varme i all den pelsen. Særlig min vokser raskt og blir litt irriterende og i veien. Jeg ser dårligere, får tuggete pels i rumpa og ikke minst veldig varm.
Når det blir alt for varmt er det faktisk bedre inne. Her er vinduer dekket til og vi er så heldige og ha varmepumpe med aricondition på. Det er helt fantastisk! Mamma forsøkte den for første gang i går og det ble svalt og kjølig med det samme.
Det går visst an å kjøpe en maskin som kun kjøler ned rommet også, men ellers er det mulig å prøve seg på flere triks du kan lese om i innlegget nedenfor.
Nå skal vi ha siesta, og det liker jeg ofte å ha på sofaryggen.
Hilsen Sukkeranders