Mandel er aldri langt unna og akkurat nå tigger hun etter kos. Er det noen kaniner som kjenner seg igjen der? Når noen pusser pelsen sin er det ofte en eller annen som legger hodet håpefullt ned og venter på en streifetunge. Typisk. Jeg gjør det samme.
To andre som ofte er limt sammen er Frodo og Polly.
For ti år siden var det noen som satt fra seg et bur i en park. I buret var det møkkete strø, larver og en kanin som het Frodo. Det var iallfall det venninna til Mamma kalte ham da hun ble adoptivmor, og siden har han levd livets glade dager som en del av hennes familie.
Etter at Frodo flytta inn tok det ikke lang tid før Frida kom også. Hun hadde blitt etterlatt på en togstasjon og gikk ute og frøs og sultet i et par uker før hun ble reddet.
De to kaninene var kjærester helt til Frida ble syk for to år siden. Frodo ble en sørgende enkemann og var virkelig trist. Han ville ikke spise og ble helt apatisk, men kviknet til med det samme Polly kom inn bildøra. De kjørte en tur og siden har de altså vært sammenklistra.
Det morsomme er at Polly egentlig heter Ronja. Det er iallfall det Mamma kalte henne da hun hentet den stusselige jenta hos Mattilsynet. Ronja var en del av en svær dyrevernssak med over hundre kaniner for tre år siden. Da var det full mobilisering i Dyrebeskyttelsen og vi hadde til og med ei lita jente som ligna på Melis på kjøkkenasyl noen dager. Hun ble hentet av Kaninhjelpen Bergen sammen med noen andre, så det var litt av en samarbeid for å klare dette altså.
Uansett, Ronja bodde i et fælt og lite fuglebur med barna sine. Hun hadde 9 små røvere.
Polly er altså Ronja, og det nye navnet fikk hun fordi hun bodde i et fuglebur. Røverne gikk det også godt med og alle fikk nye sjanser på grunn av Dyrebeskyttelsens innsats. Det er ganske fint å adoptere noen som trenger hjelp ikke sant?
I morgen skal forresten Kokos blogge om ti kaninunger. Pluss tre. Tretten kaninunger i morgen altså, så følg med!
Hilsen Even