Mamma sier vi snart skal flytte hit og da har vi tenkt å grave og løpe overalt. Opp i trærne også, som spretne ekorn. Jeg har store planer.
Hun tok med seg noen kasser dit i dag, så jeg tror det ikke blir så lenge til vi også skal dra. Det som derimot sikkert tar litt mer tid er å få alle kaninfasilitetene på plass. Det blir nok kompostgjerder i år, men det er helt fint. Vi skal jo fremdeles bo inne, men ut og inn på dagen. Omtrent som å være på hytta.
De som derimot har fått skikkelig stilig kaningård er noen av kaninene i Dyrebeskyttelsen Norge Lofoten og Vesterålen. De folka der har virkelig blitt noen racere når det gjelder kanin. De måtte trå til da ganske mange kaniner trengte hjelp, og de har lest seg opp og fått god hjelp fra gruppa . Helt tipp topp. Som kanin vil jeg gi dem både skryt, ros og en æresbinky.
Lulu, Herbert, Melvin, Sunniva og Sjokolade er de fem som for tiden kan kose seg i denne nybygde gården. Jeg skulle gjerne testet den ut selv, men jeg er jo ikke akkurat der. Jeg skal riktignok flytte nordover snart, men bare noen kilometer. Jeg tror det er opptil flere mil til Lofoten.
Det er bare så fint altså, og utenfor er det lett å øke løpeplassen ved å sette opp kompostgjerder.
Det er to katteluker til et tilhørende hus, så kaninene kan gå ut og inn som de vil.
Og se den fine sandkassa! Kaniner har et behov for å grave, så det er det viktig at vi får muligheten til. En boks med sand, en haug med jord, en eske med doruller, papir, kvist og rot kan være fint. Det er også morsomt å aktiviseres ved at det strøs godbiter rundt omkring, og jeg går helt bananas når jeg er på pelletsjakt i pappterreng.
Se så glade de er.
Og vet dere hva? Jeg tror Jonas skal blogge om en rev en dag. Kokos vil prate om ender og i det hele tatt. Det er mye å se frem til her på kaninbloggen.
Hilsen Even
