Engleører

Hei kaninbloggen!

Mandel, Kokos og Jonas har prata om hytta, men nå er jammen jeg her også. Vi kom i går og savner Lille Grå og Pappa som er hjemme, men det er sauer her og det veier opp.

Vi var slitne etter turen i går og tok det med ro i natt, men i dag har det vært full fres både ute og inne.

Teltet vårt fra hagen er med, ellers er det mest nytt. Til og med nye dyrearter. Jeg har sett både hvit og brun sau. Ekorn og, men slike har vi hjemme også.

I dag har jeg inspisert kjøkkenet, men når vi er inne bor vi egentlig på stua. Der har vi dokasse og Mamma har gjerda inn noen greier, -kanskje for at ingen skal ta dem?

Til slutt vil jeg hilse til Knut og alle andre som følger oss her på Kaninbloggen.

Og kanskje noen ser at jeg har engleører?

Hilsen Sukkeranders på tur

Kaniner på hyttetur

Hei kaninbkoggen

I dag har vi kaniner pakka for å dra på en liten tur . Det er jammen ikke lite vi skal ha med oss, men Mamma fikk heldigvis plass til litt i bilen hun også. Ikke mye så klart.

Ikke det at jeg stressa så veldig, men hun jobba mye for å komme avsted.

Det er ikke lite vi har i bagasjen.

Høy er en selvfølge.

Kaninpellets

Dostrø

Reiseapotek (Metacam er med fordi Mandel får behandling mot forkalkning i ryggen)

Strips og nødvendig utstyr til kaningården

Godbiter

Pappa og Lille Grå er hjemme, men om vi blir lenge kommer nok de en dag også.

Nå har vi installert oss og spist, men er såpass slitne at vi ikke orker å blogge mer i dag. Kanskje noen blogger om sau i morgen?

Hilsen Jonas

Da jeg var hjemløs

Hei kaninbloggen! For snart 8 år siden ble jeg født og da det var gått et par måneder ble jeg satt igjen ute på gata i Oslo. Jeg forstod ingenting og var virkelig livredd, søkte ly under en bil og hadde lite å spise og ikke noe å drikke. Det eneste jeg kunne forsyne meg av var gresstuster som vokste opp mellom noe brostein. Heldigvis var det noen som så meg og la ut salatblader, men de fikk ikke tak i meg. Jeg smatt omkring og var like vanskelig å fange som en flue.

Dette bildet fikk Mamma tilsendt av de som observerte meg

Etter noen dager fikk de tak i Mamma gjennom Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus, og hun fikk med seg et par andre frivillige og dro ut med kompostgjerder for å omringe bilen min.

Denne bilen skulle iallfall ikke komme seg unna!

Man skulle tro det var en enkel sak å redde meg når bilen var omringet, men jeg var lur og hoppet opp i et motorrom. Jeg skulle ikke la meg fange!

Det er faktisk ganske vanskelig å få tak i kaniner, men det kan være en god ide å omringe oss med kompostgjerder, slik at vi ikke stikker av i panikk når du skal ta tak i oss. Hopper man opp i motorrommet tar det litt mer tid, men da gjelder det å være tålmodig!

Mamma fikk til slutt tak i meg

Det er ganske utrolig at dette skjer igjen og igjen! Har ikke folk fått med seg at vi kaniner og andre dyr ikke kan og skal etterlates og dumpes på denne måten? Er ikke folk glade i dyrene sine? Hva galt hadde jeg gjort?

Kjempesliten, sulten og tørst i reiseburet.

Jeg var alldeles utmattet! Det hadde vært kjempeskummelt å være alene ute i gata og alt var livsfarlig. Det gikk frekke og nysgjerrige katter omkring på natta, travle folk på dagen, skjulestedene mine kjørte plutselig videre og jeg var helt alene.

Heldigvis fikk Mamma tak i meg og tok meg med hjem på kjøkkenasyl. Det var ingen som skulle spise meg og jeg forstod raskt at jeg var trygg.

Minimandel

Jeg var så sliten og utsultet på kontakt at jeg bare ville ligge i fanget til Mamma en stund. Og ja, jeg hadde allerede bestemt meg for å adoptere henne, for der ville jeg bo!

Jeg fortsatte faktisk å hoppe opp i senga hennes et par måneder, når Harald oppførte seg som en moskus og jagde meg omkring på natten. Det ga han seg jo med etter hvert, men jeg har alltid vært Mammas kosekanin.

Vi forsøkte å sjarmere hverandre

Vi er fire kaniner i husstanden og alle er tidligere hjemløse. Av og til har vi en og annen stakkar i fosterhjem også, men de må være på et eget rom. (Sukkerandes har kanskje en kommentar der)

Jeg vet også at Mamma og mange andre engasjerte og flinke dyrevenner står på for å hjelpe kaniner og andre små som noen er kjipe mot. I år er det ekstra ille og Dyrebeskyttelsens ulike lokalavdelinger og andre hjelpeorganisasjone trenger flere fosterhjem nå i en svært krevende tid.

Etterhvert skal også dyrene finne gode hjem, akkurat som da jeg adopterte Mamma.

Safir Stovner er en av de mange dyra som har blitt dumpet nå i sommer. Hun er også en knøtt og svært sjarmerende.

Safir

I går var Mamma var på besøk hos folka som reddet henne inn og den lille kaninen har tatt over badet. Om noen dager skal hun visst videre til et mer varig fosterhjem, men sånn er det mange ganger, man må bare passe på oss der man kan for en periode.

Jeg hadde gitt klar beskjed om at kaninen ikke skulle bli med hjem til oss. Som sjef har jeg nok å holde orden på for tida, men heldigvis har lille Safir det veldig godt der hun er. Hun er sosial, tøff, glad og endelig trygg. Nå skal hun også få et godt liv!

Jeg fikk en ny sjanse. Det er jeg så glad for. Og se, jeg ble forssidekanin!

Det samme ble Melis. Hun ble funnet i en rundkjøring i Oslo, men ble coverkanin på Rabbit behaviour, health and care! (den engelske utgaven av Den store kaninboka)

Ta vare på dyra!

Hilsen Mandel

Forkalkning på kanin

Hei alle sammen! I dag har det skjedd mye! Mandel skulle til fastlegen vår på helsesjekk og Kokos, Jonas og jeg var med som support og kandidater for kloklipp. Mamma hadde egentlig ikke mistanke om at det var noe galt, men det anbefales å ta med kaniner på årlig rutinekontroll, for det er jammen ikke alltid lett å vite om det er noe rart med oss.

Om en rev skulle få øye på oss vil den forsøke å ta det svakeste byttet, så det er uansett best å late som alt er i den skjønneste orden. Du kan lese om symptomer på smerte og ubehag dette innlegget.

Mandel syntes det var litt nifst

Fastlegen Anja har heldigvis god erfaring med kanin og kjente at Mandel var øm i ryggraden. De tok røntgenbilder og så forkalkninger der. Jeg er jo en kanin og har forstått at Mandel har hatt vondt i ryggen en stund, men de folka er jo lettlurte og ble overrasket.

Jeg skal vise røntgenbildene straks, men se hvem som lå i hylla ute i resepsjonen! Fetteren til Lille Grå!

Fetter Grå

Når kaniner har forkalkninger vil de ofte få smertelindring resten av livet. Mandel har nå fått en kjempestor flaske med Metacam og skal få en daglig dose. Det smaker faktisk ganske godt, så det er ikke så ille, sier hun.

I tillegg skal Mamma gi henne laserbehandling. Hun kjøpte laser for å behandle Melis de siste årene hennes. Melis fikk nemlig også forkalkninger i ryggen og ble behandlet med laser hos veterinær noen ganger, før Mamma investerte i eget apparat.

Se da! Mandel er på forsiden av Den lille kaninboka. Både den og Den store kaninboka var ute i klinikkens butikk, så det måtte jeg ta litt bilder av.

Det var en kaffetørst bamse der også.

Og på veien hjem møtte vi en gris. Han gikk i veikanten og skulle nok på fest.

Vel hjemme fikk Mandel medisin og laserbehandling.

Jeg tror kanskje Mamma eller Mandel vil skrive mer om forkalkning senere. I mellomtiden stikker jeg snuten min frem og hilser god dag!

Hilsen Anders