Hei alle sammen! I dag har det skjedd mye! Mandel skulle til fastlegen vår på helsesjekk og Kokos, Jonas og jeg var med som support og kandidater for kloklipp. Mamma hadde egentlig ikke mistanke om at det var noe galt, men det anbefales å ta med kaniner på årlig rutinekontroll, for det er jammen ikke alltid lett å vite om det er noe rart med oss.
Om en rev skulle få øye på oss vil den forsøke å ta det svakeste byttet, så det er uansett best å late som alt er i den skjønneste orden. Du kan lese om symptomer på smerte og ubehag dette innlegget.
Fastlegen Anja har heldigvis god erfaring med kanin og kjente at Mandel var øm i ryggraden. De tok røntgenbilder og så forkalkninger der. Jeg er jo en kanin og har forstått at Mandel har hatt vondt i ryggen en stund, men de folka er jo lettlurte og ble overrasket.
Jeg skal vise røntgenbildene straks, men se hvem som lå i hylla ute i resepsjonen! Fetteren til Lille Grå!
Når kaniner har forkalkninger vil de ofte få smertelindring resten av livet. Mandel har nå fått en kjempestor flaske med Metacam og skal få en daglig dose. Det smaker faktisk ganske godt, så det er ikke så ille, sier hun.
I tillegg skal Mamma gi henne laserbehandling. Hun kjøpte laser for å behandle Melis de siste årene hennes. Melis fikk nemlig også forkalkninger i ryggen og ble behandlet med laser hos veterinær noen ganger, før Mamma investerte i eget apparat.
Se da! Mandel er på forsiden av Den lille kaninboka. Både den og Den store kaninboka var ute i klinikkens butikk, så det måtte jeg ta litt bilder av.
Det var en kaffetørst bamse der også.
Og på veien hjem møtte vi en gris. Han gikk i veikanten og skulle nok på fest.
Vel hjemme fikk Mandel medisin og laserbehandling.
Jeg tror kanskje Mamma eller Mandel vil skrive mer om forkalkning senere. I mellomtiden stikker jeg snuten min frem og hilser god dag!
Hilsen Anders