Det er flere som bor her i hagen og i dag kom selveste Pål Padde frem på terrassen. Han har visst bodd borte ved hageslangen i flere år og er mest ute når det er mørkt, men når det bygger opp til paddevær tar han seg en tur og hilser på.
Kompostgjerder stopper ikke ham, så han gikk rett gjennom og la seg inntil terrassen. Jeg tok ham naturligvis godt i mot og ingen av oss spratt av sted. Jeg holdt meg litt på avstand, som man jo alltid skal gjøre med fremmede, men var mer nysgjerrig enn redd.
Etter en stund ble han varm i trøya og tok seg en spasertur. Han hoppet ikke som en frosk, men gikk med lange skritt bortover plankene. Han var tydelig kjent i området og en målbevisst fyr.
Vi tok en åpenhjertig padde- til kaninprat på veien.
Pål ble litt forfjamset etterhvert og fant ikke helt frem som han pleier. Det stod mye nytt på terrassen som han ikke dro kjenselen på, og da han gikk inn i en av kassene våre bar Mamma den gjennom bua og bort til hageslangen på andre sida.
-Takk, så Pål.
-Nå kan jeg gå litt rundt her og spise insekter.
Paddekasse
Pål Padde
Nå vet vi hvem vi skal kikke etter når det er vått paddevær ute.
Hilsen Jonas
Pål i hagen