Hei. Det er lenge siden noen har skrevet her på Kaninbloggen, men i dag skal jeg gjenoppta suksessen og være gjesteblogger. Mitt navn er Sukker og jeg er faktisk en ekte gjest også, så nå skal jeg fortelle litt om den første dagen min i fosterhjemmet.
Jeg er som dere vil se svært streetsmart. Jeg er ganske tøff og har overlevd barske forhold. Man kan si jeg har gått livets hareskole.
Uansett er det viktig at vi kaniner får hjelp av og til og da er det helt avgjørende å komme til et fosterhjem, slik jeg altså har gjort nå. Her virker det ganske ok, selv om jeg må sies å være lurere enn de folka som forsøkte å kaninsikre den nye sovesofaen.
Denne sofaen stikker ikke av!
Fostermor hadde virkelig forsøkt å gjøre den utilgjengelig for meg, siden hun ikke visste om jeg likte å markere, grave og bite i herligheten. Nå viser det seg at jeg til tross for at jeg har levd et røft liv og blitt overlatt til meg selv ute, er en sivilisert type. Jeg bruker dokassa og har nok med alle greinene og greiene jeg har fått.
Jeg inspiserer etter adkomst.
Fostermor ville la meg få litt fred og ro slik at jeg kunne utforske de to rommene jeg nå har fått til disposisjon. Det var mye å undersøke, men jeg tror hun ble ganske overrasket da hun kom inn til meg senere på kvelden.
-I alle dager, sa hun. Hvordan har du kommet deg dit?
Jeg sa ingenting. Ville jo ikke avsløre meg heller.
Hun klippet opp gjerdene og slapp meg frem. Jeg smilte uskyldig og hoppet opp i do for å spise litt høy mens fostermor sikret enda bedre. Hun tok faktisk gjerder rundt hele sofaen, slik at jeg ikke skulle kunne smyge meg inn på sidene. Gjerder på høykant foran sofaen i tilfelle jeg hoppet over også.
Hun visste ikke at jeg er smartere enn henne…
Fornøyd gikk hun på kjøkkenet, spiste litt mat og kom tilbake for å legge seg. Siden jeg er her alene vil hun nemlig sove på rommet sammen med meg, slik at jeg ikke skal være så ensom. Det er snilt gjort, så hun er jo ganske grei, men jeg hadde fremdeles gjemt meg.
-Hvor er du nå da? sa hun og lette etter meg. Jeg satt stille som en mus under sofaen igjen.
Hun har funnet ut av hvordan jeg smøg meg frem og tilbake nå, og kanskje jeg forteller det til dere en dag også. Jeg skal nemlig fortsette å gjesteblogge litt mens jeg er her. Om du blir sjarmert kan du ta kontakt for å høre om du får lov til å adoptere meg. Jeg omplasseres gjennom Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus.
Hilsen Sukker
