Som Jonas fortalte i går bodde vi noen år sammen med en gammal sjørøver, eller kråke som vi kalte det. Det var faktisk en papegøye og en dag kom han bare tuslende innfor å bo sine siste tre år med kaniner. Han ble rundt femti år og fylte hvert sekund hos oss med begeistring og livsglede.
Mamma holdt mye på med fuglen, som trengte stell, pleie, selskap og mer oppmerksomhet enn oss. Siden han var det eneste fjærkreet i husstanden tok vi oss godt av ham vi også.
Ole Jacob bodde hos oss fordi han ble reddet av Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus, og i dag besøkte Mamma en annen kråke som også er i fosterhjem. Han heter Børre og var visst en pratsom sjarmør.
Han er ung og naturligvis mye raskere, friskere og kvikkere enn hva Ole Jacob var. Han skal visst ikke bo hos oss, selv om vi er ganske kråkevante til kaniner å være. Alt til sin tid, sier Mamma, og fortalte også at Børre er så ung og kjekk at han nok finner et godt hjem selv om det ikke blir hos oss.
Fjær eller pels, det viktigste er uansett at alle har det fint.
Hilsen Kokos