Kaninbloggen

Lille Hopp og kanintenner

Typen under her er ikke meg, men Lille Hopp. Vi ligner ganske mye og er akkurat passe store begge to. En annen ting vi har til felles er at begge har hatt behov for en ny sjanse. Jeg, da jeg som liten unge ble kastet ut etter jul med glitter i pelsen, og Lille Hopp, da han ble funnet ute og levert til en dyreklinikk i forrige uke.

Klinikken ringte til Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus, som satt i gang for å finne fosterhjem. Det er nemlig mange kaniner som trenger hjelp for tida, så det er litt trangt om plassene. Det er ikke akkurat sånn at det er mange ledige hotellrom, for å si det sånn. Lille Hopp havna derfor i et akutthjem, eller en akuttgarasje for å være helt ærlig, men der fikk han veldig god oppfølging den første helga.

Lille Hopp i garasjeasyl

Lille Hopp i garasjeasyl

Lille Hopp spiste litt rart og det virket ikke som om han klarte å dele stråene som vi andre kaniner gjør. Han fikk i seg pellets og slikt, men hadde litt problemer med å spise høy. Han fikk derfor raskt en helsesjekk. Det viste seg at Lille Hopp har feilstilte fortenner. De ble derfor filt ned med det samme, så må han antagelig operere de ut etterhvert. Det høres kanskje dramatisk ut, men det går som regel helt fint. Om dere lurer på det kan jeg skrive mer om det en dag.

Noe som var veldig fint var at Mamma kunne spørre på gruppa om hjelp til å passe den lille tassen, og hun ble hoppende glad da det var respons. Lille Hopp er derfor nå i god pleie til han en dag blir klar for å adopteres bort og finner et perfekt hjem med en god kaninkompis.

Les mer om utfordringer med kaninraser og hvorfor noen av oss får feilstilte tenner her.

Og for å illustrere hvordan en beitende kanin kan se ut viser jeg denne ferske filmen av meg selv.

Jeg ønsker Lille Hopp alt godt og vil gjerne fortelle mer om han senere også. Kanskje dere vil se hvordan det går med tennene hans. Skikkelig søt og sosial er han også.

Nå må jeg ut og spise litt gress før det blir mørkt og noen stenger verandadøra for natta. Sånn er det nemlig her, men det er helt greit for det er litt skummelt ute også.

Hilsen Jonas

Lille Hopp

Lille Hopp

Velkommen

Ja altså, velkommen kan jeg vel si. Velkommen tilbake til kaninbloggen og velkommen til ville dyr i hagen. Som mange av dere vet har vi flytta siden sist og jeg har ikke fått anledning til å blogge. Det er mye annet som ikke er helt på stell ennå heller, vi har for eksempel ikke hentet møblene våre.

Jeg er en ganske tålmodig kanin, men nå har det gått over to uker uten sofa og jeg kan ikke holde Evenshow som jeg pleier. Jeg synes ikke hagemøbler veier opp for fraværet av siviliserte forhold, men jeg er nå blid likevel da, for vi har fått et kaninbed.

I kaninbeddet går alle bananas. Det er vanvittig gøy og jeg skal vise mange filmer og bilder derfra, men nå må jeg prate om et vilt dyr som lurer rundt her.

Som dere ser er vaktholdet godt. Når to speidere værer inntrengere er det fare på ferde og det var ikke godt å si om det var grevling, rev eller dalmantiner. Det Mandel og Jonas var sikre på var at det var et vesen som ikke bare var på snarvisitt. Hadde vi fått ulvehi i den vesle skogen vår?

202361687_10158967143520339_8732500047312693604_n.jpg

Til slutt kom han fram. Vi vet ikke hva det er ennå, men han spiste nøtter og virket lystig. Han var mindre enn Jonas, så spesielt farlig tror vi ikke han er. Vi håper å få en prat med ham i morgen.

Hilsen Even

Sommerfrisyren

Hei kaninbloggen. I dag er det både skummelt og fint. Ekkelt fordi jeg måtte dra til frisøren og det alltid er litt nifst å reise, men fint fordi jeg fikk av meg ei varm pelskåpe. Jeg tipper du også velger shorts fremfor ullgenser på varme dager, og sånn er det jo litt for meg også. Jeg blir veldig slapp og varm i all den pelsen og synes det er deilig å få den av.

Fastlegen vår Anja er heldigvis også frisør. I tillegg fikk hun hjelp av en dyrepleier. Hun holdt meg godt og passet på så jeg var rolig. Det er fort gjort å klippe og skade huden om jeg plutselig spretter til. Jeg prøver jo å sitte stille, men det er ikke alltid så lett når man blir nervøs.

Det er som å gå med sommersko første vårdag etter en lang periode med tunge vintersko. Så lett og befriende. Jeg vil hoppe overalt og føler at jeg kan fly.

Nå er jeg hjemme igjen og i morgen skal vi kanskje flytte. Det er mye som skjer altså, men nå har jeg iallfall frisyren i orden.

Og jammen selger de ikke Den store kaninboka hos frisøren også. Jeg er ikke avbildet i den, men det er jeg naturligvis i Den lille kaninboka, et hefte Mamma skrev for å kunne gi ut til alle som trenger en liten innføring.