Hei Kaninbloggen!
Sånn omtrent i dag har jeg bursdag. Det er ikke så lenge til det er nøyaktig 8 år siden Mamma og noen venninner reddet meg, men vi feirer i dag. Vi feirer egentlig hver dag synes jeg, for vi har det så godt og fint.
Jeg var bare et barn og naturligvis veldig redd. Om ingen hadde funnet meg og brydd seg ville jeg ikke klart meg, men nå har jeg altså hatt 8 år i sus og dus.
I 8 år har jeg hatt kaninvenner. Først var det Melis, Harald og Even noen år, før Harald døde og Kokos flytta inn. Så kom det jammen ei gammal kråke også, eller en papegøye da, og alle elsket ham. Han stelte pelsen min faktisk. Han var veldig gammel, men fikk nesten tre morsomme år med oss.
Etterhvert mistet vi Melis også. Hun ble faktisk 14 år og pleide å feire med gulrotkake. Eller Mamma da. Hun sa at vi burde lage mandelkake i dag, men det hørtes litt skummelt ut.
Uansett, Jonas flytta inn etter Melis, for vi pleier visst å være fire kaniner om gangen. Da Even døde i høst ventet vi derfor spent, og da Sukker kom i fosterhjem tenkte vi vårt. Han ble til SukkerAnders og flytta inn.
Så nå har jeg fest med Kokos, Jonas og Anders. Og noen ekorn i hagen.
Og se! Jeg fikk gave. Et fireroms hus.
Den er jo så stilig og fin, selv om jeg egentlig foretrekker dette gamle. Det er faktisk en fire år gammel borg. Mimrepappen er fremdeles med videre, for jeg ble skikkelig muggen og lei meg da Mamma tok den vekk.
Kokos var først ute. Eller inne.
Nå har jeg vært litt i huset mitt, men må straks ut igjen for å fortsette festen.
Mitt bursdagsønske er at folk skal slutte å dumpe dyr, være fosterhjem for å hjelpe oss som trenger en ny sjanse og naturligvis adoptere slike som meg. Alle dyrene her i huset er adopterte fra Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus
Ingenting gir mer glede enn å glede noen andre (kanskje bare godbiter)
Hilsen Mandel 8 år
Reddet av Mamma
Minimandel