Leker med sin egen skygge
Hei dere. Kokos her!
Dere som følger Kaninbloggen vet at vi har besøk for tida. En gjest, et fosterbarn eller inntrenger, det avhenger av hvem du spør Han er uansett en skjønnhet og nesten prikk lik meg. En sjarmør altså, til tross for at han blå øyne og kun veier 1.38 kg.
Sukker har lyst til å være sammen med oss, det vet jeg. Det forstår jeg også, for vi er en artig gjeng og det er jo ikke noe stas å være helt utenfor. Det vil si, noen ganger synes han det gøy å være ute, men ikke bare med sin egen skygge. Jeg tenkte på det da jeg så dette bildet sekretæren vår tok av ham i dag.
Sukker stortrives uansett og fyker rundt og inspiserer alt mulig rart. Som dere ser har Mandel og Jonas mye å tenke på når de kommer ut etterpå. Selv bryr jeg meg ikke like mye om slikt og er mer opptatt av å se på snøen som smelter og høre på fuglene.
Heldigvis får Sukker mye oppmerksomhet fra sekretæren vår. Hun serverer til og med en og en pellets fra hånda og det gjør visst at han klatrer på henne og blir veldig oppsøkende.
Tror dere Sukker får venner med pels snart? Han ønsker seg det.
Hilsen Kokos
