Jens er morsom, kosete og sjarmerende. Han er oppsøkende og tillitsfull, hopper opp i sofaen og løper nå omkring og vrikker med rumpa av ren fryd. Han har krøpet inn i hjertet til mange, og er rett og slett en veldig hyggelig fyr å bo sammen med. For bare to måneder siden bodde han derimot i et lite innebur i en kald garasje. Der hadde han blitt oppbevart i fire år. Han var trist, understimulert og ensom, samt stiv i kroppen som følge av et stillesittende liv. Jens er et eksempel på en av de mange kaninene som blir misforståtte, bortgjemt og glemt.
Når jeg ser hvor nysgjerrig, utforskende og glad Jens nå er, gjør det vondt å tenke på alle som er i samme situasjon som han har vært. Han satt der dag ut og dag inn. Uke etter uke. Det ble sommer, høst, vinter og vår. Årene gikk. Det eneste han kunne gjøre var å snu seg litt rundt, gå noen skritt, gnage på gitteret i frustrasjon og kikke ut i den mørke garasjen. Synes du det høres ut som et godt kaninliv?
Våg å bry deg. Ta ansvar! Jens hadde blitt boende i buret resten av livet om ingen hadde reagert. Ingen ville da sett hvilken personlighet og karakter som satt der ute i den kalde garasjen. For to måneder siden fikk han en ny sjanse, og vi har ham i fosterhjem for Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus i påvente av at han flytter til et godt adoptivhjem. Hjelp oss å hjelpe flere kaniner. Adopter en kanin og gi flere muligheten til å leve et godt kaninliv.
Mmmmmm, det var skikkelig godt. Alle foto: Marit Emilie Buseth
