Som kanin vil jeg takke alle som hjelper til med å spre god kunnskap om kaninhold, til alle som er med på å inspirere andre, og ikke minst alle de som i året som har gått har vært med på å hjelpe kaniner i nød. Jeg vil rette en stor takk til de som har åpnet hjemmet sitt for en kanin med behov for en ny sjanse. Uten dere vil ikke organisasjoner som Dyrebeskyttelsen og Norges kaninforening klare å hjelpe noen, og svært mange hjelper også andre på eget initiativ. Det er jeg glad for. Takk til alle dere på kaninboka som er med på denne dugnaden.
Vi ser at også mennesker er på flukt, og som kanin ser jeg jo verdien i alle levende individ og håper også de vil få nye sjanser og beskyttelse. Vi trenger hverandre. Både kaniner og mennesker, og vi må strekke ut en hjelpende labb.
Vi må alle ta godt i mot de som kommer. En fremmed kanin eller et menneske fra et annet land. Vi bør ikke være så redde for det ukjente, for det å hjelpe andre vil ofte berike livet mer enn vi kan forestille oss. Hva hadde vel familien vår vært uten Mandel?
Jeg skal ærlig innrømme at jeg var skeptisk til henne i starten. Jeg jagde henne omkring og oppførte meg som en moskus.
Hvordan skulle familien vår bli nå? Skulle hun få for mye oppmerksomhet? Ville det gå ut over oss som bodde her fra før av?
Jeg ser nå at jeg ikke hadde noe å være redd for. Kjærlighet er det nok av, og den er ikke begrenset til bare noen få. Vi har både god plass og nok mat, og som gruppe har vi både blitt mer variert og harmonisk. Jeg hadde ingenting å være redd for. Kjærlighet og kos har det bare blitt mer av.
Jeg håper enda flere mennesker og kaniner vil åpne hjertene sine for andre med behov for nye hjem og sjanser. La oss ta vare på hverandre.
God nytt år
Hilsen Kong Harald.
