Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka
Det er mange som er nysgjerrige på hva som skjer hos en veterinær. Hvordan undersøker man en kanin? Hva bør veterinæren være oppmerksom på? Hva kan man som kanin og eier forvente ved en rutinekontroll? Om man har en akutt syk kanin kan det være at man må gi stabiliserende førstehjelp i forkant av undersøkelsen, mens jeg her vil vise dere hvordan en vanlig helsesjekk vil foregå.
Fortennene til Melis Foto: Marit Emilie Buseth
Ved en rutinekontroll vil veterinæren undersøke den helhetelige helsetilstanden til pasienten. Hun vil gå over kaninens kropp, fra snute til hale, for å vurdere om dyret er friskt eller har symptom på sykdom. Det er for veterinæren viktig å huske på at kaninen i enda større grad enn normalt vil forsøke å kamuflere smerte og lyte, da den er ekstra påpasselig utenfor sine vante omgivelser. Det er derfor ikke uvanlig å se kaniner som “friskner til” når man kommer til legen. En veterinær som har erfaring med byttedyr, vil kjenne til denne mekanismen og avsløre kaninens skuespill.
Veterinæren vil først vil snakke med deg om hvordan kaninen har det. Om du tror at noe er galt, er det derfor viktig å være tydelig på hva du mener er annerledes og hvor lenge du har merket denne endringen. Hun vil også vite noe om kaninens daglige liv, hvordan du husker den, hva den spiser og hva du tilbyr av aktivitet. En rekke av kaninens plager er en direkte eller indirekte konsekvens av mat og boforhold, og veterinæren bør kjenne til kaninens leveforhold for å gi så god behandling som mulig.Veterinæren vil også alltid veie kaninen før en undersøkelse eller behandling. Det er viktig både for å følge med på kaninens form og utvikling, samt vite hvordan man skal dosere ut eventuell medisin senere.
Veterinæren vil palpere, eller kjenne over kaninens ledd, for å se om dyret har vanskeligheter med å bevege seg. Hun vil også se på kaninens klør, og om disse er for lange kan du be henne om å vise deg hvordan de skal klippes. Ørene til kaninen skal alltid undersøkes ved en rutinesjekk. Ved å kjenne på ørene kan veterinæren få en indikasjon på om ørekanalen er fortykket, om den er øm, plaget av voks eller har en infeksjon. Hun vil kunne gi kaninen øredråper eller annen behandling om kaninen har til dels lette og normale plager. Hvis det mistenkes en mellomørebetennelse, vil hun anbefale å ta røntgenbilder av hodet til kaninen. Dette gjøres normalt sett når kaninen er under sedasjon eller anestesi. Kaniner med hengeører er mer utsatt for ørebetennelse, og bør undersøkes om den klør mye.
Kaniner puster kun gjennom nese, og veterinæren vil se om snuten er ren, frisk og tørr. En kanin som gisper etter pusten og forsøker å puste gjennom munnen, er en svært syk kanin som trenger umiddelbar veterinærbistand. Veterinæren vil deretter undersøke om øynene ser normale ut, er like store og om det er utflod eller størknet materie i øyevinkelen. Væske og materie i øyekroken kan bety at kaninen har tette tårekanaler, en tilstand som er vanlig hos kaniner med betennelse i fortennenes røtter. Ved hjelp av en tårekanalsonde er det mulig for veterinæren å spyle disse rene med en fysiologisk saltvannsoppløsning og eventuelt teste hva utfloden kan være. Veterinæren vil også ta tester om hun mistenker skader på hornhinnen.
Harald har tette tårekanaler og får skylt disse. Han er våken. Foto: Marit Emilie Buseth
Tannproblemer er kanskje den vanligste årsaken til at kaniner går til legen. Man ser ikke alltid tegn på dette før det har blitt en kronisk tilstand, og fortennene kan være helt normale hos en kanin med alvorlige og smertefulle forandringer i jekslene/kinntennene. Erfarne kaninleger kan føle langtkommende endringer i kjeven, samt se og vurdere de fremste jekslene ved hjelp av otoskop. Veterinæren kan ikke se alle tennene i munnen på en våken kanin, så om kaninen viser symptom må man foreta en helhetlig tannsjekk, noe som avhenger av røntgenbilder av kaninmunnen, samt visuell undersøkelse av munnhulen ved hjelp av en tannsperre eller et stativ beregnet på kanin.
Otoskop Foto: Marit Emilie Buseth
Harald Foto: Marit Emilie Buseth
Mage og tarm vil bli undersøkt ved at veterinæren kjenner over mage og buk på kaninen. Hun vil spørre deg om kaninens avføring, dens størrelse og form, og hvis det er avføring tilgjengelig kan hun se på denne under mikroskopet for å se om tarmfloraen er normal. Det er best å undersøke bløt blindtarmslort, men for et trent øye kan informasjon fra vanlige tørre kuler også indikere hvorvidt noe er som det ikke skal. Hun vil også kunne se parasitter og andre skadelige organismer, og starte eventuell behandling med medisiner.
Veterinæren vil også ta temperaturen på kaninen. Nedsatt temperatur kan bety nedsatt tarmaktivitet, og behandling må da igangsettes snarest. Forhøyet temperatur kan bety en generalisert infeksjon som ikke behøver å være lokalisert i tarmen. Kaninen har en normal rektal temperatur på 38,2-39,8 grader. Kaninen kan ha pelsmidd eller andre parasitter uten å vise symptom på dette, og veterinæren vil gå over pels og hud for å vurdere helsetilstanden. Hun vil også gå over kroppen for å kjenne etter abnormaliteter som byller med puss, infiserte sår og annet, samt se etter tegn på størknet avføring eller fukt i bakpartiet. Ved oppdagelse av noe unormalt vil videre undersøkelser foretas og behandling iverksettes.
Tarzan har fin bevegelighet Foto: M.E Buseth
Tarzan får en grundig sjekk Foto: M.E.B
Som ved de fleste helsekontroller, vil man også hos kanin lytte til hjerte og lunge. I forhold til kroppsvekten har kaninen små lunger, noe som gjør dem ekstra sårbare overfor f.eks lungebetennelse og andre luftveisplager. Kaniner tåler derfor ikke trekk og må få bo på lune og behagelige tempererte steder. Veterinæren vil lytte på hjertet til kaninen og høre om det slår jevnt og sterkt, men om det mistenkes at hjertet er forstørret eller at en annen hjerte- eller lungesykdom skulle være utviklet, vil hun ofte anbefale å ta røntgen av brysthulen.
