Ektoparasitter, eller parasitter som lever på overflaten av sin vert, er eksempelvis midd, lus og lopper. Ulike typer midd kan bo på ulike steder av kaninen og gi mer eller mindre plager og symptom. Kun èn parasitt, Psoroptes cuniculi, kan bo i kaninens ørekanal og er den såkalte øremidden. Jeg vil i innlegget fortelle om hva man må være oppmerksom på om kaninen utsettes for pelsmidd. I tillegg vil vifølge Teddy da han kom til veterinæren med pelsavfall og tydelige plager.
Man regner med at alle kaniner har et fåtall pelsmidd til enhver tid, men at populasjonen av disse holdes nede ved hjelp av et godt immunforsvar og godt pelsstell, enten av egen tunge eller av at kaninkompisen tar på seg vaskejobben. Om kaninen har underliggende plager og et nedsatt immunforsvar vil pelsmidden få gode forhold og formere seg. Tørr hud, flass, blass pels og ulike hudsykdommer kan også være symptom på smerte eller annen sykdom. Det blir litt som med oss mennesker. Om vi er syke vil ofte hud og hår være det siste kroppen bry seg om. Det er altså viktig å gi kaninen en grundig sjekk om man oppdager at kaninen har midd eller andre hudlidelser.
Symptom på midd og andre lidelse kan være flass, pelstap og hudforandringer. Ofte ser man bare flekker med rød hud. Enkelte kaniner klør mye, mens ikke alle eiere har observert dette. Teddy klødde seg for eksempel ikke unormalt mye. Man kan se symptom i nakken og fremre del av ryggen, spesielt på enslige kaniner. Det er ikke så rart, da kaninene ikke klarer å stelle seg selv på i disse områdene.
Det er viktig å være oppmerksom på at man ikke kan stille en diagnose ved å se på bilder eller tidligere erfaringer. Typiske symptom på midd kan også være symptom på andre hudlidelser, og det er viktig at en veterinær undersøker pasienten.
Pasienten Teddy ble reddet inn av Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. Han var plassert i fosterhjem i påvente av å få et helt eget hjem. Han hadde hatt noen spisse jeksler ved ankomst, men røntgenbilder og undersøkelse fire måneder tidligere ga ikke grunn til nevneverdig bekymring etter at han var behandlet. Han skulle følges opp, men spiste høy og var en glad gutt. Han spratt omkring i bingen sin og var også svært glad i kos. Alt virket bra, da han plutselig og raskt mistet pels på ryggen. Fostermor oppdaget også at det rant fra øynene hans. Det var tydelig at Teddy måtte få en grundig sjekk med det samme.
Veterinæren tok en prøve fra flass og pels ved å feste en tapebit på huden. Deretter så de på denne i et mikroskop. Testene av Teddy viste at han hadde midd. De kravlet omkring på ham og var ganske tydelige (Se tilsvarende type i filmen nedenfor) Vi hadde altså fått stadfestet hva som foregikk i pelsen hans, men måtte jo også undersøke ham nærmere. Behandling av selve midden er enkel, men man må se etter eventuelle underliggende årsaker for ikke kun å behandle et symptom. Det ble tatt en kikk på både øyne og tenner.
En midd på tur i kaninens pels. Video: Titti Mjaaland Skår ved Anicura Byåsen Dyrehospital
En rask titt på tennene til Teddy viste at vi burde ta røntgen for å få en helhetlig sjekk. Det er helt nødvendig med røntgen for å få en god forståelse av hva som foregår i kaninens munn, så vi gikk inn på røntgenommet.
Dessverre viste røntgenbildene at det ikke var noe håp for Teddy. Han hadde allerede smerter forbundet med tannrøtter som vokste ut av kontroll og annen feilstilling av tannsettet. Dette ville ikke være mulig å gjøre noe med. Dette viser også hvor viktig det er å ta røntgen når man mistenker at noe er galt, og at endringer kan skje hurtig. For fire måneder siden så røntgenbildene av Teddy helt annerledes ut, og kaninkyndige veteinærer trodde og håpte da at et godt og høybasert kosthold ville reversere de tannproblemene han hadde. Han hadde også gått opp flere hundre gram og på mange måter vist fremgang. Allikevel gikk det ikke bra.
Teddy ble ikke med hjem fra klinikken den dagen. Det eneste riktige var å la ham slippe mer ubehag når vi så tydelig hadde sett hvor ille det stod til i munnen hans. Han fikk aldri et eget hjem, men levde godt og var glad og aktiv de månedene han var i fosterhjem. Dessverre var det ikke noe å gjøre med de problemene han hadde, og vi ser at pelsmidden kun var et overfladisk symptom på et større problem.
Andre hudlidelser
Bakterielle hudinfeksjoner gir seg ofte utslag i byller og abscesser. Rifter i huden kan bli infisert, eller underliggende plager kan lede til både innvendige og utvendige abscesser. Kaniners puss er tykt og danner faste buller som er vanskelig å bli kvitt kun ved å tømme dem, slik man ofte kan gjøre hos hund og katt. Hele abscessen må fjernes kirurgisk med påfølgende behandling. Kulturtester bør tas av hele abscesskapselen da selve pusset som oftest er bakteriefritt. En antibiotikaesistensprøve er ofte nyttig for å finne ut av hvilket antibiotikum det er som vil ha best effekt på behandling av tilstanden.
Lurer du på hvordan du skal avdekke at kaninen din er syk? Les om symtom her