I går morges ville ikke Lars ha maten sin, men snudde rumpa til og ville heller se inn i veggen. Da visste jeg at noe var galt. Vanligvis løper han rundt i beina på oss med de andre kaninene, mens de roper; "Salaaaaat, salaaaaaaat" og "Maaaaaaaat, maaaaaaat" som noen ivrige måker. De er nemlig godt klar over at det er servering på morgenkvisten.
Siden kaniner ikke prater så mye, må vi prøve å forstå dem på andre måter. Når en kanin ikke vil spise må vi passe godt på, så jeg tok frem reiseburet og tok med alle kaninene til Anja. Anja er veterinær og veldig flink til å finne ut av om kaniner er syke, og jeg ønsket jo å vite om Lars hadde vondt noe sted.
Først måtte han veies. Det er helt greit, tenkte Lars, som verken prøvde å gjøre seg lettere eller tyngre. Anja skrøt også og sa at 25 gram var helt perfekt.
-"Men du har nok litt stram og stor mage Lars" sa hun da hun hadde kjent og trykket på ham en stund.
"Vi må nok ta noen bilder" sa Anja, og tok ham med inn på et mørkt rom med skarpt og kjølig lys. Lars ble redd og prøvde å stikke av, men før han rakk å hoppe ned fra bordet kom en dyrepleier for å roe han ned.
-"Vi tar røntgenbilder for å se hvordan det ser ut inne i kroppen din" sa hun, mens hun klappet ham forsiktig på pelsen. Lars var ikke overbevist og prøvd å sprelle seg løs. -
- "ellers er det ikke så lett å finne ut av hva som feiler deg"
Siden Lars hadde veldig vondt i magen og gjerne ønsket at de skulle få slutt på det, bestemte han seg for å samarbeide.
Bildene viste at han hadde litt gass i tarmene. Omtrent som kullsyre som presser på, tenkte Lars, og ville gjerne at Anja skulle bli kvitt det. Det skulle hun prøve på, men først måtte de ta en grundig kontroll. De måtte jo finne ut hvorfor Lars følte seg som en brus.
Først ville Anja se inn i munnen hans. "Gap opp" sa hun, og puttet et otoskop inn i munnen hans. Det var kaldt og guffent, men hun så både hit og dit og sa at alt så fint ut.
Deretter så hun ned i ørene, men der hadde han ikke gjemt noe som helst.
Så kikket Anja på øynene hans. -"Dette så bra ut" sa hun. Lars var fornøyd med det, og samtidig glad han slapp å begynne med briller.
Etter å ha sett både her og der, både innvendig og utvendig, måtte det også lyttes, og heldigvis var Anja fornøyd med både hvordan hjerte og lunger hørtes ut.
Anja så at Lars mistet en del pels, så vi snakket litt om at han røytet en del for tiden og at det var viktig å børste pelsen hver dag, ellers kunne han få unødvendig mye hår i magen. I tillegg måtte han spise ekstra mye høy for å få store og fine lortekuler igjen. "Det er nemlig et tegn på at kaninen har en sunn og frisk mage" sa Anja. "Da vil han tåle å få litt pels i magen."
Lars ville fremdeles ikke spise noe, selv om Anja forsøkte å gi en godbit. Det er veldig viktig å passe på så kaniner ikke har det vondt, så hun valgte å gi ham smertelindring. I tillegg ga hun ham væske i en nål under huden, så kroppen ikke skulle bli så tørst. Når kaniner ikke spiser eller drikker, blir det nemlig raskt slappe, og da må man hjelpe dem å få i seg næring.
Han var slapp og dårlig resten av dagen, men vi passet godt på og ga ham både væske og Critical Care, akkurat som Anja hadde fortalt at vi skulle gjøre. Og tror du ikke vi ble glade da vi i dag så disse fine kulene?
Lars oppfører seg helt som normalt i dag og er endelig frisk. Nå tror jeg jammen at han løp en tur ut på verandaen også.
Les mer om symptom og plage her.
Les om hva du må passe på i røytetida her.
