Hvert år får Norges Kaninforening og Dyrebeskyttelsen henvendelser fra folk som har tatt med seg en liten hare. Disse dyrene går det sjelden bra med. Denne lille ungen døde for eksempel etter at noen hadde funnet den i skogen, trodd den var forlatt og tatt den med seg hjem. Ungen var i utgangspunktet frisk.
Harer bor ikke i huler under jorden, men føder ungene sine med ferdigutviklet pels, åpne øyne og velfungerende snute. Etter at haremor har vasket og stelt ungene, forlater hun dem på bakken. De er imidlertid velfungerende nok til at de går vekk fra fødestedet allerede etter noen timer. Kullet på 1-4 unger legger seg ikke sammen med eventuelle søsken, men krøller seg sammen og er musestille, flere meter fra hverandre. Dette gjøres for å spre risikoen for å bli spist, da hareungene er svært utsatte for å bli tatt av rovdyr.
Tilsvarende risikoanalyse gjør at også harer og kaniner lar ungene være mest mulig i fred. Mødrene vil ikke tiltrekke ungene unødig oppmerksomhet, da de uansett ikke vil være i stand til å beskytte dem om et rovdyr skulle finne dem. Hun besøker derfor ungene en eller to ganger om dagen, gir dem melk noen få minutter, før hun igjen overlater dem til seg selv.
Selv om du finner en enslig hareunge på bakken vil altså mor følge med og passe på barnet sitt. Om du mot formodning har tatt med en hareunge, skal du så raskt som mulig sette den tilbake der du fant den.
Om du er usikker på om det er en kaninunge eller hare, kan du ta bilde av dyret og spørre andre med kjennskap til de ulike artene, f.eks på gruppa til Den store kaninboka .
Vær også klar over at ville dyr er underlagt forvaltning etter Viltloven. Om du har tatt med deg en hare må dette altså rapporteres til viltmyndighetene. Eventuell pleie av vilt må skje i samråd med viltmyndigheter og veterinær og naturligvis i tråd med dyrevelferdsloven.
