Harald må på jevnlig øreservice hos veterinæren. På grunn av sine hengeører er han disponert for å få ørevoks, noe vi må fjerne for at han ikke skal plages, og i dag var vi derfor på Storo Dyreklinikk og besøkte vår fastlege Anja. I det siste har jeg merket at det er på tide med ny undersøkelse, da han forsøker å klø seg i øret og rister litt irritert på hodet. På bildet ser dere hvordan både veterinæren og dyrepleieren renser og fjerner voks (se bilde av ørevoksen vi fant i dag senere i innlegget)
Harald har med årene blitt funksjonelt døv og har ikke engang selektiv hørsel, noe som vil si at han heller ikke hører nå jeg knitrer med godteposen. Det er ikke godt å si hvem som fant opp at man skulle avle frem hengeører på kaniner, men det er klart at dette var en real designflause. Hengeører medfører kun ulemper for kaninene, og det er i hjemmet vårt tydelig å se at jentene med ståører både kan bruke disse mer hensiktsmessig og er mindre plaget enn Harald og Even.
Harald Hengeøre får stell av Mandel. Mandel har et langt mer heldig eksteriør med sine ståører og lange snute. Foto: Marit Emilie Buseth
Kaniner med hengeører har trange ørekanaler og er følgelig disponert for å utvikle bakterielle infeksjoner i den ytre øregangen. Ørekanalen blir lett blokkert der øret har fått en ekstrem knekk for å kunne henge ned, og symptomer på betennelser kan være at kaninen klør mye i øret, at den rister på hodet, holder det skjevt, eller at det kommer dårlig lukt eller utflod fra øret. Dette er forbundet med svært sterke smerter, noe som gjør at det etter hvert vil sees generelle og tydelige tegn på sykdom, som at kaninen isolerer seg og slutter å spise.
Svekket hørsel, ørevoks og øvrige betennelser er også utbredt.
Even er bedårende søt, men må også fjerne ørevoks av og til. Han har også fått svekket hørsel. Foto: Marit Emilie Buseth
Kaninen er et byttedyr. Arten utviklet seg for å takle et liv med fiender på alle kanter, og dyrets strategi går kort fortalt ut på å være konstant på alerten, lett til beins og lynrask til å komme seg unna farer. De har tilpasset seg et stille og usynlig liv for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet. Det innebærer at de har et subtilt kroppsspråk uten store bevegelser, lager lite lyd og skjuler smerte når de er syke. Det stille og usynlig dyret har tilpasset seg et liv i underjordiske huler hvor de bor sammen i en koloni. De kommuniserer både ved hjelp av duftsignaler og øreposisjon. De med ubevegelige hengeører er naturligvis fratatt den sistnevnte muligheten.
Kaninen er avhengig av en lynskarp hørsel, og får heldigvis hjelp fra de relativt store ståørene. De er også utviklet for å fungere som varmeregulering, for når det blir for hett kan kaninen kvitte seg med overflødig varme ved ekstra blodgjennomstrømning i ørene.
Store klumper med ørevoks fra Haralds øre.
Harald fikk renset ørene og fjernet store klumper med ørevoks. Jeg gjør det hjemme også, men må av og til få en grundigere sjekk og rens hos veterinær i tillegg. Anja fikk ut store klumper fra Haralds ører, så det må ha vært skikkelig ubehagelig for ham å gå med.
Vi tok også blodprøver av Harald, dette fordi jeg ønsker å følge med på blodverdiene hans. Både han og de andre har sunn og stabil vekt, og det er jeg glad for. Jeg får svar på prøvene senere i dag. Melis og Mandel måtte med sine ståører ikke rense ørene sine, men fikk en kloklipp.
Nå har vi kommet hjem og alle har slått leir under sofaen.
Se bilder fra og les om tidligere undersøkelse av Harald og Even her.
Even får også øresjekk. Han hadde mindre klumper, men måtte også fjerne noe voks i dag.
Michelle Dyrepleier holder Mandel mens Anja klipper klør
Melis må også klippe klør.
