Fire kaniner

Hei Kaninbloggen!

Har Kokos blitt klona?

Nå har det skjedd så mye rart her den siste tida, at det er på tide at dere får en liten oppsummering fra lederen i flokken.

Hvit kanin

To hvite

Da sekretæren vår sa at hun kunne ha Sukker i fosterhjem, var hun tydelig på at han kun skulle bli i to uker. Da skulle han til et annet fosterhjem hvor han kunne bo lenge, men når det er krise hender det at vi får gjester. Han skulle overhode ikke bo her mer enn to uker. Det kom ikke på tale. Det var faktisk ikke noe å diskutere.

Da fosterhjemskoordinatoren Celine lurte på om hun skulle hente ham som avtalt, ble hun likevel møtt av forundring…

Jeg så at hun ble fortvila og lei seg. Hun gikk rundt i huset, prata i telefonen og la planer. Jeg hadde jo tenkt mitt hele tiden og var ikke sjokkert. Dessuten heter han visst plutselig Anders.

Hvit kanin

Kokos og Anders

Celine kom likevel, henta oss alle og tok oss med til Felleskjøpet. Der ble vi trilla rundt på en skranglete vogn før vi kjørte hjem til henne for å introduseres på et nøytralt område. Dette er ganske smart og noe du kan lese mer om i innlegget vårt om kaninbonding.

Bonding kanin

Celine og fire kaniner på butikken

Mannen til Celine hadde satt opp en inngjerding til oss, og etter at sekretæren hadde vært inne og hilst på Tor Torshov og Nora åpnet de opp for oss.

Bonding kanin

Hei du, her var det godt høy.

Under tidligere introduksjoner har jeg vært ganske streng, såpass skal jeg innrømme, men nå er jeg en engel. Jeg vil bare snuse, spise, hvile og passe mine egne saker. Folka ble forbløffa og ganske så imponerte.

Bonding kaniner

En hel gjeng av hvite

Alle tok det veldig greit egentlig, til og med sekretæren vår oppførte seg. Hun fikk både kaffe og kjeks og var ganske fornøyd.

http://www.kaninboka.no/generelt-om-kanin/den-lille-kaninboka

To små rotter

Det var ingen som sloss. Sant å si var det nesten litt hyggelig. Vi har jo alltid pleid å være fire, men etter at vi mistet Even i høst har vi jo bare vært tre. Det har tatt noe tid før vi klarte å se videre, men så var han altså plutselig her. Sukker, eller Anders da.

Da vi kom hjem fikk Sukkeranders være på rommet sitt med sekretæren, så han er ikke sammen med oss her hjemme ennå. Folka har ikke tid til å overvåke situasjonen hele tiden nå, så vi tar det litt om litt. Det er nok lurt, for jeg kan ikke garantere for egen atferd når han plutselig skal tusle rundt i mitt rike.

Vi møttes i dag også, men det skal jeg fortelle mer om i morgen.

Hilsen Mandel Sjef.