Tannbehandling av kanin
Da er jeg hos tannlegen igjen. Fastlegen min Anja har vært veldig flink og nå er jeg våken og i stadig bedre humør. Jeg føler meg litt svimmel fremdeles, men jeg vet at det snart går over. I mellomtiden er det en dyrepleier som passer på meg og sørger for at jeg får grøt i magen, at jeg ikke fryser, at jeg puster godt og at hjertet slår som det skal.
Tannstativ og kanin i narkose
De siste seks årene har jeg vært på tannbehandling hver tredje eller fjerde måned. Det er jo litt kjedelig at det er sånn, men det er ikke noe annet å gjøre. Det går faktisk veldig fint, og jeg vet jeg får banan til kvelds.
Kanintenner har åpne røtter og vokser hele livet. Mamma sier at jeg har en feil tannstilling og at noen av jekslene ikke møtes som de skal. Da slipes de ikke ned ordentlig heller, men bare fortsetter å vokse. Om de blir taggete vil det bli som å få skalpeller i munnen, sier hun, og det høres jo veldig vondt ut. Da ville jeg nok ikke klart å spise mer og jeg synes det er bedre å file ned taggene hos fastlegen.
Som dere ser ligger jeg i et tannstativ i full narkose. Jeg får litt gass i nesa og en dyrepleier passer på så jeg får nok oksygen hele tiden, mens Anja holder på med de små instrumentene sine. Hun har gjort det mange ganger, så jeg vet hun er stødig på hånden.
Hele gjengen i reiseburet ved ankomst
Som dere ser er hele supportgruppa med. Det synes jeg er trivelig, og Mandel, Kokos og Jonas synes det visst også er ganske stilig. De spiser alltid masse høy, er aktive, rare og sjarmerende.
Mandel vil innerst i boksen
Inspiserer
Mamma satt utenfor og venta til jeg var våken og så gikk hun hjem. Nå blir vi her til hun henter oss senere i dag, og det er faktisk null stress. Jeg blir tatt godt vare på her og de selger til og med boka vår, så det får være bra. De har dette heftet vårt også som dere ser.
Nå skal jeg spise litt mer grøt og det skal jeg blogge om senere.
Hilsen Even
Cafe for Mamma i bakdøra
Den store kaninboka i hylla
