Kaniner er ikke laget for å sitte i iskalde bur, og mange fryser og har det vondt nå i sprengkulda. For å ta seg av kaninene på en ansvarlig måte, må man sørge for at kaninene som bor utendørs har isolerte og oppvarmede hus, samt tilgang på en løpegård. Om man ikke kan tilby gode nok boforhold utendørs må man la dyrene flytte inn. Jeg vil i innlegget fortelle om kaninenes behov, samt gi praktiske tips om boforhold og hva man kan gjøre for å hjelpe.
Når man skal ta vare på dyr er det viktig å kjenne til artens naturlige levesett. Vi kan lære mye om hvordan de bør leve ved å se på deres ville slektninger, og kaniner vil i utgangspunktet beskytte seg mot kulde og hete ved å oppholde seg i sine underjordiske tunneler. I kaninenes opprinnelsesland Spania, vil det i tunnelsystemet alltid være en jevn og god temperatur, mens de samme dyrene får problemer når vi oppbevarer dem i bur og utsetter dem for vær og vind
Robert i full fart Foto: Janne Folkenborg
Kaniner som lever stillesittende liv i bur, vil være utsatt for ulike ledd-, muskel- og skjelettlidelser. Kulde og trekk vil forverre tilstanden og også øke risikoen for luftveisinfeksjoner. Tilpassede og gode boforhold er derfor avgjørende for kaninens helse og trivsel.
Kaninenes optimale temperatur er 15-21 varmegrader. Dette tilsvarer en nordisk sommer, ikke vinter. Kaninhus kan ha en stabil temperatur på omlag 7-10 varmegrader i vinterhalvåret, da temperaturendringene til løpegården og utelivet ikke blir for stor.
For noen år siden lagde jeg noen enkle retningslinjer for hold av utekaniner, for at folk lettere skulle kunne ivareta dyrenes velferd. De fire kravene har blitt godt kjent og hyppig delt, og forhåpentligvis hjulpet flere kaniner til bedre liv.
Kaninene skal ha selskap av minst en kaninvenn
Kaninene må ha tilgang til et isolert, svakt temperert og lunt kaninhus
Kaninene skal ha tilgang til en løpegård
Kaninene må alltid ha tilgang til høy og vann som ikke er frossent
Kaniner er et mye misforstått dyr, og oppbevaring av kanin i små bur har tidligere blitt ansett som akseptabelt dyrehold. Det er derfor ikke merkelig at det fremdeles er utbredt i befolkningen, men vi ser heldigvis en positiv utvikling. Det tradisjonelle kaninholdet blir i større grad erstattet av moderne fagkunnskap og et ønske om å forstå og ta hensyn til dyrenes naturgitte behov.
Kunnskap jeg og Norges Kaninforening har formidlet i bøker og artikler, er ikke lenger kontroversielt, og både Veterinærinstituttet og Mattilsynet gir nå tilsvarende informasjon. Det er positivt, da kunnskapen blir standardisert og når ut til flere.
“Det er vanlig å holde kaniner
utendørs i bur eller innhegninger, i sommerhalvåret eller året rundt. En
kanin som skal bo ute, bør yttes ut om sommeren slik at den gradvis venner seg
til lavere temperaturer. Utendørs hold av kaniner stiller særlige krav til deg som dyreeier. En kanin som holdes ute må ha selskap av artsfrender, tilgang på en stor og rovdyrsikret løpegård og et lunt og tørt hus. Om vinteren kan det være nødvendig å varme opp huset for at kaninene skal ha det bra. Kaniner som holdes utendørs i små bur vil fryse om vinteren og er også utsatt for andre lidelser, som for eksempel benskjørhet og luftveislidelser. En kanin som sitter alene ute får heller ikke dekket sine sosiale behov.”
Et varmt og godt kaninhus i snøen Foto: Gunnhild Gjessing Bay
Perle og Mio koser seg inne i varmen Foto: Gunnhild Gjessing Bay
