Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka
Mandel ble reddet og lever i dag med sine tre kaninvenner hos oss. Foto: Marit Emilie Buseth
Det er stadige henvendelser om kaniner som observeres på boligfelt og rasteplasser, i rundkjøringer og parkeringshus, i skogkanten eller i en park. Kaniner hører ikke hjemme verken på bensinstasjoner eller i norsk fauna, så disse kaninene skal hjelpes og reddes inn. De skal selvfølgelig ikke settes i triste bur, men tas godt vare på slik at de kan få gode liv. Les mer om det senere i innlegget.
Norsk lov
Norsk lov pålegger alle å gi sine tamdyr forsvarlig stell og pleie. Det er forbudt å dumpe kaniner og andre domestiserte dyr, uavhengig om dette gjøres på en øy, i skogen eller på togstasjonen. Mattilsynet ønsker heller ikke at fremmede arter skal etablere seg i Norge, og man bør også unngå en slik miljøkriminalitet.
Ville og domestiserte kaniner, en sammenlikning
Studier som ble gjort allerede på 50- og 60-tallet, viser tydelig at domestiserte kaniner har langt dårligere forutsetninger til å klare seg i naturen enn den opprinnelige villkaninen. Til tross for en sammenliknbar atferd, viste de tamme kaninene tendenser til å hvile mer op bakkeplan. De lå dermed mer ubeskyttet og ble følgelig lettere tatt av rovdyr. Når de i tillegg hadde fremavlede og kunstige farger, var de heller ikke beskyttet av sin naturlige kamuflasjefargede pels.
Ytterligere studier fra samme periode, lot ville kaniner være på samme avgrenset område som frittgående tamkaniner og tidligere burkaniner. Alle kaninene viste like trekk i henhold til spising, sosial interaksjon, reproduksjon og respons til fieder. De forhenværende burkaninene manglet derimot de fysiske forutsetningene til å leve gode liv.
Burkaninene hadde store begrensninger når det kom til å bruke beina. De var langsomme og stive sammenliknet med de ville og de som hadde vært frittgående, og de ble følgelig oftere tatt av rovdyr. De var også mer utsatt for sykdom og tidlig død som følge av porøst skjelett og generelt dårligere fysikk.
Kaniner i naturen
Vi har ikke villkaniner i Norge. De som observeres ute har enten rømt, har blitt dumpet eller er forvillede tamkaniner. Ikke noe av dette er ønskelig og bør altså unngås.
Kaniner som lever i naturen er avhengig av en stor koloni. Overlevelse og trivsel er ikke mulig uten å være medlem av en gruppe med tilholdssted. Å kaste en enslig kanin ut i skogen er dermed denne kaninens sikre død.
I tillegg er de klimatiske forholdene i Norge dårlig egnet for "ville" kaniner. Vinteren kommer hvert år, og da som regel i en mer ugjestmild variant enn hva som er tilfelle i kaninenes opprinnelige hjemland Spania.
Kaniner er ikke en naturlig hjemmehørende art i norsk natur.
Melis var mager, syk av kreft og sliten da hun ble reddet inn. 8 år senere bor hun fremdeles hos oss og har kaninvenner, god helse og et fantastisk humør. Hun er også internasjonal modell for min engelske bok. Vi vil gjerne at alle kaniner skal få den samme sjansen til et godt og langt liv.
Kaniner skal reddes inn og gis gode hjem
Les dette innlegget om hva man skal gjøre om man ser en kanin.
Les også mitt Grunnkurs kanin og få grunnleggende kunnskap om kanin og hvordan man best gir dem gode liv.
Se også mange flotte kaninhus og inngjerdinger man kan bygge her.
Even, Harald, Mandel og Melis. Foto: Marit Emilie Buseth
