Melissa og Hugo Foto: Marit Emilie Buseth
For tre år siden skrev jeg om to kaniner som ble levert inn til avlivning. De hadde bodd i hvert sitt lille bur ute i en hage da eieren bestemte seg for at nok var nok. Da hadde det gått sju år. Sju år er lenge, men det er ikke en høy alder for en kanin. De kan bli mye eldre. De kan fremdeles få mange fine og gode år, og det fikk da også Mari og Melissa som endelig fikk muligheten til å bli kaniner.
Det er viktig å vite at det aldri er for sent å gi kaniner en ny sjanse. Noen ville kanskje tenkt at det var like greit å la kaninene slippe, de var jo allerede sju år, og kaninene hadde det ikke godt etter å ha levd hele livet i små bur. Da må man huske på at kaniner kan bli mye eldre og at de trener seg opp imponerende raskt. Det er heller ingen større glede enn å se at kaniner som har levd et liv i vanskjøtsel omsider blir glade. Man kan se at tidligere tomme blikk våkner til live.
En trist og ubekvem Melissa som nettopp er hentet av akutthjemmet. Foto: Marit Emilie Buseth
En hale som taler for seg. Kaninene bar preg av vanskjøtsel Foto: Marit Emilie Buseth
Mari og Melissa var i svært dårlig hold. De hadde manglende muskulatur, var stive i kroppen, hadde sammenfiltret pels og utflytende mage som følge av manglende støttemuskulatur rundt buken. Senere undersøkelser viste også at de var benskjøre som følge av å ha levd uten mulighet til å løpe og bevege seg normalt.
Apatisk og trist kanin Foto: Marit Emilie Buseth
Jeg hilser på Mari.
Melissa er en stor kanin, men lårene var veldig små. De manglet muskler. Hele kaninen var stiv og ubevegelig. Da hun kom til fostermor hadde hun lenge vondt for å hoppe og bevege seg, men trente seg opp dag for dag. Mari var også benskjør og apatisk. Siden hun er langhåret måtte hun også klippe og barbere bort mye pels som følge av stygge og smertefulle sammenfiltringer. Les mer om hvorfor langhårede kaniner bør klippes her.
Lårene til den store kaninen var i elendig forfatning. Foto: Marit Emilie Buseth
En stor og glad kropp med mye muskler i dag Foto: Marit Emilie Buseth
Mari tar sine første steg i akutthjemmet. Begge kaninene hadde problemer med balanse og bevegelighet etter sju stillesittende liv. Foto: Marit Emilie Buseth
Halen til Melissa måtte barberes og renses. Den var både sår og vond etter vanskjøtsel. Etterhvert vokste det frem fin pels på haletippen igjen.
Bajas og Mari er glade i hverande. Bajas er forresten tidligere Einar Ensjø, som jeg vil skrive om en annen dag. Han har også en rørende redningshistorie bak seg. Foto: Adoptivmor Hilde Renate Eidissen
Ingenting er bedre enn å gi tidligere vanskjøttede dyr en ny sjanse, å se dem kvikne til og våkne fra en endeløs kjedsomhet. Å gi dem det livet de ikke har hatt. Man bør gi dyr en mulighet uavhengig av hvor gamle de er og hvor lenge man tror de har igjen. For de som reddes betyr det alt. Om det er snakk om en uke med kjærlighet eller mange år som sprelske hoppedyr er det verdt det. Mari og Melissa er iallefall glade for at de ikke ble avlivet etter sju år i endeløs kjedsomhet og frustrasjon. De fikk en ny sjanse. De er i dag aktive og glade jenter med hver sin kjekke kjæreste.
Få grunnleggende og god innføring med mitt Grunnkurs kanin.
Hugo og Melissa, en kjærlighetshistorie. Jeg vil fortelle mer om dem en annen dag. Hugo er også en heldiggris som ble reddet av Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. De sørget også for at Melissa fikk en nødvendig operasjon da hun fylte ti år. På grunn av en smertefull lidelse måtte hun fjerne det ene øyet, men er i dag i full fart og fin form. Foto: Hege Johansen
