Kaninbloggen

Varme kaniner

Hei Kaninbloggen!

I dag er det ganske varmt mange steder og som kanin er det viktig å ha folk som passer på. Som langhåra er jeg for eksempel glad for å bli klippet og barbert ved behov, selv om sekretæren vår ikke akkurat er utdannet frisør.

Anders og meg etter frisering i vår

I naturen ville vi jo bodd i underjordiske huler som beskyttet oss mot ubehagelige temperaturer, men når vi bor hos dere må vi passes på.

I dag vil jeg fortelle litt om hvordan vi har det, mens generelle tips og råd mot varme kan leses i innlegget du kommer til om du trykker på knappen.

I dag visste sekretæren vår at det ble varmt, så hun åpna verandadøra halv åtte. Hun ville at vi skulle få leke litt ute før det ble for hett.

Jonas i skyggen i luftig telt

Vi orka ikke å være aktive og ute så lenge som normalt, men hilste på ekornet og beita litt før tre av fire kaniner valgte å gå inn.

Inne holder det seg godt, for vi har aircondition. Vi bor i et hus fra syttitallet som var glovarmt i fjor, men med varmepumpe ble det bedre. Se den bak huset til Mandel.

Jeg sover forresten i Mandelhuset nå. Hun er i en annen boks. Jonas er ute og Anders ligger under sofaen.

Inntrengeren/gjesten/kaninen i akutthjem flytta ned på trimrommet i går. Det holder seg svalt og kjølig Det er egentlig en gang, men både sekretæren og Vill Veps trener styrke der.

Hun bodde et par dager på kontoret, men det ble for varmt.

Jonas håper at hun ikke kommer opp trappa

Anders med stripete sveis

Les om tips til å holde det svalt i innlegget nedenfor og husk å drikke vann!

Hilsen Kokos

Jeg koser meg på Kokostoppen

Vill Veps Varingskollen

Her på Kaninbloggen er det vi kaniner som blogger og nå er det jammen en ny en på kontoret.

Det er visst ekstremt mange som dumper kaniner for tida og i dag ble Mamma med for å se etter en som var observert langt inne i skogen. Med en tralle full av kompostgjerder dro de og så sikkert ganske merkelige ut der de gikk innover de grusbelagte veiene. Mamma blir litt blyg i slike tilfeller, men må man så må man. Det er jo de som dumper dyr som burde bli forlegne.

15 minutters gange fra parkeringsplassen hadde noen satt igjen kaninen. Det er ikke alle som vet at det er ulovlig.

Det virka jo ganske håpløst å lete, men etter en stund så de kaninen, gjetet den mot et stengsel av gjerder før Mamma fikk tak i den.

Trygt i reiseburet

Kaninen ligner jo mest på en humle, men siden den ble reddet på Varingskollen ble det Vill Veps Varingskollen. Kaninen er ikke vill i det hele tatt, men det ble et stilig navn.

På kontoret til Mamma

Nå er Vill Veps Varingskollen her i akutthjem for Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus, men må videre til et fosterhjem når vi finner det. Det er stor pågang for tida.

Vepsen har dårlig muskulatur og kroppskontroll og bærer preg av å ha levd et stillesittende liv i bur. Om man ikke får røre seg blir jo kroppen dvask og vond, men hun vil trenes opp igjen ved å ha gode boforhold og etterhvert en kaninvenn. Les mer om skadene ved et burliv her:

Mamma har barbert henne litt i dag, da hun hadde vonde klumper i pelsen som stinket urin, og snart skal hun få helsesjekk hos veterinær, samt bli kastrert. Etter en stund med trening og gode boforhold vil hun bli klar for omplassering og en god kaninvenn. Det bør alle kaniner ha.

Les også om kaninhold i vårt lille informasjonshefte. Mandel skryter av at hun er på forsiden.

Hilsen Jonas

Følg også Vill Veps videre på vår story på Instagram.

Dette er meg, Jonas!

Vill Veps observert i turløypa